Libanon, Baalbek

Baalbek, ved foten av Anti-Libanon, ble romersk koloni under Augustus. Byen har flere templer i romersk-korintisk stil som stammer fra denne tiden. Bildet viser det godt bevarte Bacchustempelet (Dionysostempelet), fra omkring 150 evt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Libanon var fønikernes hjemland i det første årtusen fvt., da Tripoli ble grunnlagt. Det finnes en rekke ulike funnsteder fra neolittisk tid, bronsealder, fra gresk-romersk tid og kristne og islamske perioder.

Arkeologiske utgravninger startet på 1800-tallet i Baalbek, Sayda og Tyros (nåværende Sur); franske arkeologer startet utgravninger i Byblos i 1920-årene. Det islamske funnstedet i Anjar ble utforsket fra 1950-årene. Landet har flere bemerkelsesverdige korsfarerborger, blant annet Beaufortborgen nær Tyros og i Byblos; fra osmansk tid emirens palasser ved Libanon-fjellene og palasset ved Bayt al-din fra tidlig på 1800-tallet. Mange kunstgjenstander ble på 1800-tallet ført ut av landet, blant annet til Louvre og til Istanbul. Under borgerkrigen ble noen funnsteder ødelagt, dessuten ble fønikiske og gresk-romerske kunstgjenstander ulovlig ført ut av landet. Det nasjonale arkeologiske museum i Beirut, grunnlagt i 1919, inneholder viktige fønikiske, egyptiske og romerske kunstgjenstander, likeledes det amerikanske universitetets arkeologiske samling i Beirut, som ble ranet tidlig i 1990-årene.

På slutten av 1800-tallet var Beirut en liten by med villaer i sandstein med rød takstein, bygd i to eller tre etasjer. Fasadene kunne være kunstferdige med dekorative trapper og balkonger. Byen vokste hurtig på 1900-tallet og nye bygninger ble reist i betong. Beirut ble utsatt for store ødeleggelser fra 1970-årene og inn i 1990-årene, likeledes Tripoli og Sayda.

Libanons nære forbindelse med vestlige land og kristen misjon fikk betydning for landets billedkunst. Kristne religiøse motiver og portretter av geistlige ble vanlig tidlig på 1800-tallet. En egen skole for libanesisk marinemaleri utviklet seg, inspirert av tyrkiske soldatmaleres kunst i Istanbul. Maleren og dikteren Khalil Gibran (1883–1931), utdannet i Paris og senere bosatt i New York, tegnet blant annet portretter og akt.

Etter den første verdenskrig malte en rekke libanesiske kunstnere bilder med særegne motiver fra landsbyer og fjell-landskaper, etter 1945 var inspirasjonskildene Libanons historie, folk og kultur samt arabisk kalligrafi. Andre kunstnere fulgte internasjonale retninger som ekspresjonisme, surrealisme og abstrakt kunst. I 1960-årene var Beirut et dynamisk kunstsenter, men ved utbruddet av borgerkrigen i 1975 forlot en rekke kunstnere landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg