Baalbek

Baalbek er en by i Libanon, ved foten av fjellkjeden Antilibanon, cirka 55 kilometer nordvest for Damaskus. Byen er kjent for sine mange romerske bygninger.

Baalbek var grekernes Heliopolis, Baals eller solens by, og var opprinnelig gammel fønikisk by.

Under Augustus (keiser fra 27 fvt. til 14 evt.) ble Baalbek en romersk koloni. Byen ble senere under Antoninus Pius (138–161) og de følgende keisere (til midten av 200-tallet) smykket med flere templer i romersk-korintisk stil. Av disse hører det store Baal-Jupitertempel til de mektigste monumenter romersk arkitektur har etterlatt seg. Gjennom propyleum (inngangsporten), en sekskantet forgård og endelig en svær, rektangulær altergård kommer man frem til selve tempelet, hvis cella opprinnelig var omgitt av 54 korintiske søyler, 20 meter høye, seks av dem med tilhørende arkitrav står ennå.

Til en senere del av byggevirksomheten hører det mindre Dionysostempelet, som var parallelt orientert med Jupitertempelet. Begge templene var i det vesentlige av samme type, og ingen av dem ble helt fullført.

Ikke langt fra byens akropolis, hvor disse to templene ligger, sees ruinen av det kjente rundtempel, som med en firkantet forhall, sin sylindriske cella omgitt av søyler med en eiendommelig svunget arkitrav, utgjør et fremtredende eksempel på senromersk arkitektur.

I Baalbek finnes for øvrig rester av romersk teater og av vannledninger. På 1100-tallet inngikk templene i et stort arabisk borganlegg. Tyske utgravninger foregikk i 1900–1904.