Baalbek, eller Balbek, grekernes Heliopolis, Baals eller solens by, opprinnelig gammel fønikisk by ved foten av Antilibanon, cirka 55 kilometer nordvest for Damaskus.

Baalbek var romersk koloni under Augustus. Byen ble senere under Antoninus Pius (138–161) og de følgende keisere (til midten av 200-tallet) smykket med flere templer i romersk-korintisk stil. Av disse hører det store Baal-Jupitertempel til de mektigste monumenter romersk arkitektur har etterlatt seg. Gjennom propyleum (inngangsporten), en sekskantet forgård og endelig en svær, rektangulær altergård kommer man frem til selve tempelet, hvis cella opprinnelig var omgitt av 54 korintiske søyler, 20 meter høye, seks av dem med tilhørende arkitrav står ennå.

Til en senere del av byggevirksomheten hører det mindre Dionysostempelet, som var parallelt orientert med Jupitertempelet. Begge templene var i det vesentlige av samme type, og ingen av dem ble helt fullført.

Ikke langt fra byens akropolis, hvor disse to templene ligger, sees ruinen av det kjente rundtempel, som med en firkantet forhall, sin sylindriske cella omgitt av søyler med en eiendommelig svunget arkitrav, utgjør et fremtredende eksempel på senromersk arkitektur.

I Baalbek finnes for øvrig rester av romersk teater og av vannledninger. På 1100-tallet inngikk templene i et stort arabisk borganlegg. Tyske utgravninger foregikk i 1900–1904.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.