romersk feltherre av ridderætt fra byen Arpinum i Midt-Italia. Gode forbindelser og militær dyktighet skaffet ham embeter (folketribun 119, pretor 115) inntil han 107 som homo novus ('ny mann', den første i sin slekt) ble valgt til konsul. I 105 fikk han avsluttet krigen mot Jugurtha og kunne feire triumf. Romerne gjenvalgte ham som konsul fire år i trekk (104–101); i denne tiden slo han teutonerne ved Aquae Sextiae (Aix-en-Provence) 102 og kimbrerne ved Vercellae i Nord-Italia 101. Marius stod da på høyden av sin makt. Hans militære suksess skyldtes bl.a. at han skapte en ny romersk hær og forandret legionenes utstyr og organisasjon. Den gamle hæren av utskrevne borgere, særlig bønder, med en viss minsteeiendom, holdt ikke lenger mål i langvarige og fjerne kriger som krevde flere soldater. Marius rekrutterte en profesjonell hær blant eiendomsløse borgere (proletarii). Soldatene ble bundet til sin fører med sterke bånd; de ventet belønning med jordlotter ved tjenestetidens slutt, og Marius sikret sine veteraners velferd. Men han var mer kriger enn politiker. Han ble konsul for sjette gang i 100; da måtte han gripe inn med militærmakt mot de mest ytterliggående reformister, men på den annen side hadde han mistet mye støtte i senatorkretser pga. sin massepolitikk. I 90-årene stod Marius i bakgrunnen; i forbundsfellekrigen (90–88) kom han tross sine seirer i skyggen av Sulla. I 88 tapte Marius kampen med Sulla både om konsulatet og kommandoen i krigen mot Mithradates; han måtte flykte, men kom tilbake i Sullas fravær og ble konsul for sjuende gang 86. Han innledet en blodig forfølgelse av sine motstandere og døde kort etter.
Alle romere anerkjente Marius som rikets redningsmann etter seirene over germanerne; for den senatsfiendtlige politiske tradisjonen som begynner med Graccherne og kulminerer med Caesar, ble han en helteskikkelse. Stor politisk betydning fikk den profesjonelle hæren han skapte; den ble snart en «privat» hær som utgjorde det viktigste redskapet i enkeltmenns kamp for makten i senrepublikken, og den var en hovedfaktor ved republikkens fall og keiserdømmets opprettelse.
Marius ble 110 gift med Julia; Caesar var hennes brorsønn.