Sallust, romersk historiker, født i Amiternum i sabinerlandet; var politiker fra midten av 50-årene og kjempet bl.a. på Caesars side under borgerkrigen. Han ble belønnet med stattholderskap i Nord-Afrika i 46, viet seg til historisk forfatterskap etter Caesars død. Fullstendig bevart er de to monografiene Bellum Catilinae, utgitt 42, om Catilinas sammensvergelse 64–62 f.Kr., og Krigen mot Jugurtha (Bellum Iugurthinum), utgitt 37, om romernes kamper i Numidia 111–105 f.Kr. Bare bruddstykker er bevart av hans siste og viktigste verk Historiae i fem bøker, om tidsrommet fra Sullas fratreden i 78 til Pompeius' maktstilling i 67.

Sallust ser den romerske republikks siste fase (fra Karthagos ødeleggelse i 146) som preget av indre forfall, moralsk og politisk, i det styrende sjikt, nobiliteten. Historisk metode og fremstillingsform er påvirket av Thukydid og Cato d.e. Stilen er knapp og innholdstung. Som Romas første mer betydelige historiker fikk han til dels stor innflytelse på senere historikere, bl.a. Tacitus.

Under Sallusts navn går også tre mindre politiske skrifter: en pamflett mot Cicero (Invectiva in Ciceronem) og to brev til Caesar (Epistulae ad Caesarem). Deres ekthet er fremdeles omstridt. Catilina og Krigen mot Jugurtha er oversatt til norsk av E. Skard (1928 og 1923), og av T. Width (1963); Brevene til Cæsar til dansk av F. Blatt (1963).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.