Equites, romersk halvadelig stand, opprinnelig det romerske rytteri. Under republikken tok censorene ut til ryttertjeneste 1800 mann, dels fra de ledende familier, dels andre borgere som hadde råd til å utruste seg som ryttere. Etter den annen puniske krig mistet borgerrytteriet sin militære betydning. Equites utgjorde deretter en egen stand, ordo equester, mellom senatorstanden og plebs. Til denne hørte senatorsønnene og fremfor alt forretningsfolk, som bl.a. forpaktet statsinntektene. Ridderstanden var en sosial og politisk elite. Det er usikkert om equites omfattet alle romerske borgere som hadde den nødvendige formue, eller om antallet fremdeles var 1800. Ridderne hadde ikke egne politiske organer, men stemte først i centurieforsamlingen, og øvet atskillig politisk innflytelse etter at C. Gracchus i 123 f.Kr. gav dem plassene i de forskjellige jurydomstoler. Standen ble i senrepublikken sterkt desimert, men ble reorganisert av Augustus og fikk i keisertiden en helt ny stilling; equites var en tjenesteadel hvorfra keiseren tok offiserer og embetsmenn. Gullring og tunika med smal purpurkant var standens verdighetstegn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.