equites

Equites var en halvadelig stand i Romerriket, opprinnelig det romerske rytteriet. I keisertiden (etter 31 fvt.) var equites en tjenesteadel hvorfra keiseren tok offiserer og embetsmenn. Gullring og tunika med smal purpurkant var standens verdighetstegn.

Faktaboks

uttale:
ˈequites
etymologi:
latin, flertall av eques, rytter, ridder

Under republikken (før 31 fvt.) tok censorene ut 1800 mann til ryttertjeneste, dels fra de ledende familiene, dels andre borgere som hadde råd til å utruste seg som ryttere. Etter den andre puniske krig mistet borgerrytteriet sin militære betydning. Equites utgjorde deretter en egen stand, ordo equester, mellom senatorstanden og plebeierne. Til denne hørte senatorsønnene og fremfor alt forretningsfolk, som blant annet forpaktet statsinntektene.

Equites var en sosial og politisk elite. Det er usikkert om de omfattet alle romerske borgere som hadde den nødvendige formuen, eller om antallet fremdeles var 1800. Ridderne hadde ikke egne politiske organer, men stemte først i centurieforsamlingen, og øvet atskillig politisk innflytelse etter at Gaius Gracchus i 123 fvt. gav dem plassene i de forskjellige jurydomstolene.

I senrepublikken (130–31 fvt.) ble equites sterkt redusert, men ble reorganisert av Augustus og fikk i keisertiden en helt ny stilling, da de ble en tjenesteadel hvorfra keiseren tok offiserer og embetsmenn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg