Populares (popularis i entall) var en betegnelse på romerske politikere som gjennom sin sterke posisjon i folkeforsamlingene utfordret senatets autoritet. Særlig gjaldt dette folketribuner som fremmet populære forslag til avstemning i folkeforsamlingen mot senatets vilje.

Popularene fremstilte seg selv som forkjempere for folkets (populus) rettigheter, mens motstanderne så på dem som demagoger som brukte folket som redskap. Det er uansett misvisende å snakke om noe «folkeparti», da romersk politikk alltid var personlig og ikke kan knyttes til noen form for partidannelse.

Motsetningen mellom popularer og optimater er et gjennomgangstema i romersk politikk fra Gracchernes tid, i 130– og 120–årene fvt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.