populares

Populares (popularis i entall) var en betegnelse på romerske politikere som gjennom sin sterke posisjon i folkeforsamlingene utfordret senatets autoritet. Særlig gjaldt dette folketribuner som fremmet populære forslag til avstemning i folkeforsamlingen mot senatets vilje.

Faktaboks

Uttale
populˈares
Etymologi
latin, til ‘folk’ (populus), jamfør ord som populær og pøbel

Popularene fremstilte seg selv som forkjempere for folkets (populus) rettigheter, mens motstanderne så på dem som demagoger som brukte folket som redskap. Det er uansett misvisende å snakke om noe «folkeparti», da romersk politikk alltid var personlig og ikke kan knyttes til noen form for partidannelse.

Motsetningen mellom popularer og optimater er et gjennomgangstema i romersk politikk fra Gracchernes tid, i 130– og 120–årene fvt.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg