liberiansk politiker og økonom, Liberias president fra 2005; født Ellen Euphemia Johnson. Studerte økonomi og bokføring ved College of West Africa, Monrovia; forts. studier ved Madison Business College, Madison og University of Colorado, Boulder USA; senere ved Kennedy School of Government, Harvard University, Cambridge, USA. Sirleaf er skilt og har fire barn.
Offentlig ansatt i finansdepartementet fra 1965, engasjerte seg i politikk i 1970-årene, og finansminister 1979-80, da hun som en av få statsråder overlevde militærkuppet. For en kort periode øverste sjef for Liberias utviklings- og investeringsbank, før hun desember 1980 gikk i eksil. Flere stillinger i internasjonale banker; 1986–92 direktør i Verdensbanken, Washington, 1992–97 leder for Afrika-kontoret i FNs utviklingsprogram UNDP, men rang som visegeneralsekretær i FN. Visepresidentkandidat for Liberian Action Party (LAP) 1985, da hun ble satt i husarrest for så å bli dømt til ti års fengsel for å ha fornærmet president Samuel Doe; løslatt senere samme år, for på ny å bli arrestert. Løslatt i juli 1986 og flyktet fra landet. Ble 1985 valgt til et sete i senatet, men kritiserte valggjennomføringen, og tok ikke plassen. Vendte tilbake til Liberia for å stille som presidentkandidat for Unity Party (UP) 1997, men tapte mot Charles Taylor, hvoretter hun ble anklaget for forræderi, og igjen dro i eksil, i Abidjan, Elfenbenskysten. Her startet hun Kormah Development and Investment Corporation, et ventureforetak for afrikansk entreprenørskap, og den frivillige organisasjonen Measuagoon som arbeidet for lokal samfunnsutvikling i Liberia.
Sirleaf deltok i freds- og rekonstruksjonsprosessen i Liberia fra 2003, da hun - etter at Taylor var avsatt - ble leder for regjeringens reformkommisjon, med fokus bl.a. på korrupsjon. På ny presidentkandidat for UP 2005: Etter å ha tapt første runde mot fortballstjernen George Weah, vant hun andre runde med 59 % av stemmene, og ble Liberias president fra 2005; Afrikas første valgte kvinnelige statsoverhode. Sirleaf er blitt kritisert for opprinnelig å ha støttet Taylor da han grep makten, bl.a. ved å samle inn penger for ham, noe hun senere har beklaget. Den sannhets- og forsoningskommisjon hun nedsatte 2006, kritiserte henne i sin sluttrapport fra 2009, og satte Sirleaf på en liste med personer som ikke burde tillates å inneha offentlige verv pga. samarbeid med en av de stridende parter i krigen. I 2010 kunngjorde Sirleaf at hun ville stille til gjenvalg høsten 2011, selv om hun opprinnelig hadde bekjentgjort at hun i 2005 stilte for kun én periode. Presidenten omtales også som 'jernkvinnen'.
Sirleaf ble tildelt Nobels fredspris 2011 sammen med Leymah Gbowee og Tawakkol Karman for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og for kvinners rett til deltagelse i fredsbyggende arbeid. I Nobelkomiteens begrunnelse het det bl.a. at president Sirleaf etter innsettelsen i 2006 har "bidratt til å sikre fred i Liberia, fremme økonomisk og sosial utvikling og styrke kvinners stilling". Nyhetsmagasinet Newsweek rangerte Sirleaf i 2010 blant verdens ti beste ledere; Time listet henne blant verdens ti beste kvinnelige ledere.