Wyandot, forbund av irokesisktalende indianerstammer; også kjent under navnet huron (av fr. huré, 'bustet'), som refererer seg til krigernes opprettstående frisyre, som har tjent som modell for «hanekammen» til moderne punkere. Navnet ble brukt nedsettende i betydningen 'villmann, kjeltring'.

Før 1650 var alle wyandot-talende indianere bosatt i området øst og sør for Georgian Bay, en arm av Lake Huron, i det sørlige Ontario, Canada. Dette var et rikt jordbruksområde med stor folketetthet. Wyandotene bodde i permanente landsbyer og dyrket mais, bønner, gresskar (squash), solsikker og tobakk. Dessuten spilte jakt, sanking og fiske en betydelig rolle.

Landsbyene, som lå forholdsvis tett, var sammensveiset i et forbund som bestod av fire nasjoner eller stammer. Flere familier bodde i ett langhus, som hadde flere ildsteder og kunne romme 60–80 personer. Jakt- og sankeområdet var allmenning, mens jordveien var landsbyeiendom, med bruksrett for de enkelte hushold. Produktene fra skog og innmark ble samlet i store beholdere og fordelt etter behov. Gjerrighet ble betraktet som foraktelig; man prøvde å overgå hverandre i gjestfrihet og gavmildhet.

Wyandot-forbundet viser mange likheter med irokeser-forbundet. Landsbyen var den viktigste enheten i den politiske organisasjonen. Krigs- og fredshøvdinger stod for lederskapet i landsbyen. Høvdingtittelen var arvelig (iallfall for fredshøvdingene) innenfor spesielle slektslinjer, og slektslinjen var del av en klan. Klanene, som bestod av flere slektslinjer, var de samme over hele Huronia (dvs. forbundsterritoriet) og knyttet alle stammene og landsbyene til hverandre gjennom klansbånd. De fire stammerådene bestod av høvdinger fra klansegmentene i de enkelte landsbyer. Forbundsrådet var sammensatt av fredshøvdinger fra stammerådene, og representerte de fleste klansegmentene.

Europeernes rivalisering om pelshandelen i Nord-Amerika førte til at ulike stammer begynte å inngå allianser med henholdsvis briter og franskmenn. Som følge av dette brøt det ut krig mellom irokeserne og wyandotene, og i denne konflikten ble wyandot-forbundet og franskmennene tapere. Huronia gikk i oppløsning, og restene av befolkningen ble spredt i mindre grupper. Noen gikk opp i andre stammer, bl.a. seneca, men wyandotspråket ble holdt i hevd frem til omkring 1900. Etter hvert ble Ohio og Michigan nye kjerneområder for wyandotene, inntil de i 1843 ble tvangsflyttet til Kansas. Herfra ble de fordrevet i 1857, og de slo seg ned i det nordøstre Oklahoma, hvor det i slutten av 1990-årene var registrert ca. 3600 stammemedlemmer. De er opptatt av sin identitet og kulturarv, selv om språket er gått tapt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.