Arv betyr at noe videreføres fra en generasjon til den neste. I biologien er det snakk om egenskaper hos individer som videreføres til avkommet. Det er derfor man ofte kan se at barn likner på foreldrene sine. Arv i biologien kalles også nedarving.
Læren om arv i biologien kalles genetikk. Forskningen til munken Gregor Mendel regnes som starten på den moderne genetikken. Han gjorde krysningsforsøk med erteblomster og fant fram til grunnleggende lover for hvordan egenskaper går i arv.
De egenskapene som går i arv er de som er forankret i arvematerialet (DNA). DNAet inneholder oppskrifter for egenskaper kalt gener. Arv er altså at gener videreføres til avkommet.
Miljøet kan også påvirke hvordan egenskaper kommer til uttrykk, men det går ikke nødvendigvis i arv. Et eksempel er muskelmasse. Dersom en med anlegg for store muskler trener masse slik at musklene blir store, vil barnet allikevel kun arve anleggene, men vil ikke selv ha store muskler uten å trene.
Noen miljøpåvirkninger kan gå i arv fordi de påvirker hvordan genene uttrykkes i organismen. Slike påvirkninger fører ikke til endringer i selve DNA-tråden, men til hvilke og hvor mange kjemiske forbindelser og proteiner som er festet til DNA-tråden. Dette kalles epigenetikk. Det er usikkert hvor mange generasjoner slike endringer går i arv.
En forutsetning for at evolusjon kan finne sted er at egenskaper går i arv. Evolusjon er endring i den genetiske sammensetningen for en populasjon over tid og videre kan det føre til dannelsen av nye arter. De individene som er best tilpasset det miljøet de lever i får flest avkom og dermed er det disse egenskapene som i størst grad videreføres til neste generasjon. Dette er selvfølgelig kun mulig for egenskaper som går i arv, det vil si gener.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.