veivortemelk

Plantene har kraftige stengler på mellom 20 og 50 centimeter som ofte er noe rødlige. Bladene er om lag 5 millimeter breie eller mer. De gulgrønne bladene er jevnbreie. Plantene har hvit melkesaft som kan virke irriterende på hud og slimhinner.

Blomstene sitter i en topp av de små særegne blomsterstandene som vortemelkslekta har. Hver av disse små blomsterstandene består av én hunnblomst som kun består av ett fruktemne og tre til fire hannblomster som kun består av én pollenbærer. De små blomsterstandene har også tre til fire gulgrønne nektarier, hver med to små horn. Under de små blomsterstandene sitter to hjerteforma høyblader som er bleikt grønne eller gulgrønne. De små blomsterstandene sitter ofte tre sammen i små skjermer som igjen er samlet i større skjermer. Frukta er en treromma kapsel.

Veivortemelk kan være opprinnelig i Norge, men mesteparten av forekomstene som finnes nå er trolig resultat av menneskelig aktiviteter. Arten finnes på tørrbakker og øvre del av strender i tillegg til menneskepåvirka områder som veikanter, åkrer og skrotemark.

Arten finnes spredt på Østlandet til Vennesla, fra kysten og innover i dalførene. er ganske vanlig i lavlandet i Sørøst-Norge og går oppover i dalførene. Veivortemelk finnes mer sjeldent i kyststrøk fra Agder til Sogn og er funnet noen få steder i Trøndelag og i Tromsø.

Veivortemelk kommer trolig opprinnelig fra Sør-Europa, Sørøst-Europa og vestlige Asia.

• vortemelkfamilien
• vortemelkslekta

• Veivortemelk i Artsdatabankens fremmedartsliste