Gerridae

Gerridae, vannløpere. Vannløperne har tre beinpar. De to bakerste beinparene er lange og kledd med vannavstøtende hår. De hårkledde beina gjør at vannløperne kan holde seg oppe og bevege seg på vannoverflaten. Foto fra: Salten Langsø, Jylland, Danmark

Vannløpere er en familie av insekter i underorden teger. De lever på overflaten av stille innsjøer eller sakterennende elver. De to bakerste beinparene er svært lange og har vannavstøtende hår som gjør at vannløperne kan flyte og bevege seg på vannoverflaten. De er svært raske, og kan oppnå en hastighet på over én meter per sekund.

Faktaboks

Også kjent som
skomakere, skreddere
Beskrevet av
William Elford Leach, 1815

På verdensbasis er det oppdaget omkring 1700 arter, og 8 arter er funnet i Norge.

Vannløpere (Gerridae)
Vannløpere (Gerridae)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Utseende

Gerris lacustris

Slettvannløper Gerris lacustris

Av .
Lisens: CC BY 3.0

Vannløpere er slanke, langstrakte teger på mellom 6,5–17 millimeter (i Norge). De fleste er brunsvarte og har mer eller mindre tett behåring (noen sølvfarget). Antennene er lange og trådformede. Forvingene ligger flatt over bakkroppen, og noen arter har reduserte vinger. Vingelengden kan også variere mellom individer innenfor samme art.

Alle artene har tre lange beinpar der de to bakerste parene er svært lange og kledd med vannavstøtende (hydrofobe) hår. De hårkledde beina gjør at vannløperne kan flyte og bevege seg på vannoverflaten. Om hårkledningen blir skitten, vil vannløperne synke og drukne. Derfor ser man dem stadig pusse beina.

Beina har også mange sanseceller slik at de oppdager selv små bevegelser i vannoverflaten. Denne sansen benyttes for å kommunisere med andre individer, men også for å oppdage byttedyr. Det fremre beinparet er kortere og brukes til å fange små dyr. Det midtre beinparet benytter vannløperne til å gi fremdrift, gjennom en ro-lignende bevegelse. Det bakerste beinparet brukes til styring.

Levevis

Gerridae

Vannløpere (Gerridae) i parring. Foto fra: Salten Langsø, Jylland, Danmark

Drowned honey bee surrounded by juvenile Gerridae. Garden pond in Munich, Germany
En druknet honningbie omgitt av vannløper-nymfer.

Vannløpere finnes hovedsakelig i stillestående ferskvann som innsjøer, tjern, dammer og myrpytter, men kan også finnes på sakterennende vann og små bekker.

Vannløpere er i hovedsak rovdyr, og lever av å fange andre mindre dyr på vannoverflaten. De er utstyrt med en sugesnabel som de bruker til å suge ut hemolymfe fra byttene sine. De er også åtseletere og kan leve av døde dyr de finner på vannoverflaten, og de kan også være kannibaler.

Halobates er en slekt med drøyt 40 arter av vannløpere som lever marint i tropiske og subtropiske områder.

Vannløpere har ufullstendig forvandling, og går gjennom fem nymfestadier i forvandlingen fra nymfe til voksent insekt. Hunnen legger 2–20 egg på steiner eller vegetasjon litt under vannoverflaten. Nymfene ligner de voksne, men er kortere og bredere og har ikke utviklet vinger. De har for øvrig samme levevis som de voksne.

Utbredelse i Norge

Mange av de norske artene av vannløpere finnes bare i Sør-Norge, slik som elvestorvannløper (Aquarius najas), sjøstorvannløper (Aquarius paludum), sølvvannløper (Gerris argentatus) og brakkvannløper (Gerris thoracicus).

Arter som er vanlig utbredt i hele landet er slettvannløper (Gerris lacustris), stripevannløper (Gerris lateralis) og taggvannløper (Gerris odontogaster).

Sivvannløper (Limnoporus rufoscutellatus) er nokså vanlig på Sør-Østlandet og i Trøndelag, og har noen spredte funn i Vestland og Nordland.

Ingen av de norske artene er ansett som truet ifølge Norsk rødliste for arter.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

vannløpere
Gerridae
Artsdatabanken-ID
109654
GBIF-ID
7881

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg