Vannløpere er slanke, langstrakte teger på mellom 6,5–17 millimeter (i Norge). De fleste er brunsvarte og har mer eller mindre tett behåring (noen sølvfarget). Antennene er lange og trådformede. Forvingene ligger flatt over bakkroppen, og noen arter har reduserte vinger. Vingelengden kan også variere mellom individer innenfor samme art.
Alle artene har tre lange beinpar der de to bakerste parene er svært lange og kledd med vannavstøtende (hydrofobe) hår. De hårkledde beina gjør at vannløperne kan flyte og bevege seg på vannoverflaten. Om hårkledningen blir skitten, vil vannløperne synke og drukne. Derfor ser man dem stadig pusse beina.
Beina har også mange sanseceller slik at de oppdager selv små bevegelser i vannoverflaten. Denne sansen benyttes for å kommunisere med andre individer, men også for å oppdage byttedyr. Det fremre beinparet er kortere og brukes til å fange små dyr. Det midtre beinparet benytter vannløperne til å gi fremdrift, gjennom en ro-lignende bevegelse. Det bakerste beinparet brukes til styring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.