De fleste toppmeisene er meget stedfaste og hvert hekkende par holder seg innenfor territoriet hele livet. Slike territorier forsvares av en gammel hann med make. Utenom hekketida er paret sammen med én til fire (som oftest tre) ikke-beslektete ungfugler som har slått seg ned etter en kort streifperiode. Territoriene er store (ca. 25 hektar, dvs. 4 territorier per km2), og områder med gode betingelser er derfor fylt opp.
Uetablerte unge står derfor overfor følgende valg: 1.) Forsøke å tilkjempe seg et territorium og bli leder av en flokk 2.) Forlate eller streife rundt i området. 3.) Prøve å bli medlem av en flokk og akseptere en lavt rangert posisjon.
Gevinsten ved å overta et territorium er høy og gir topp rangering i flokken og mulighet for hekking året etter. Sjansen til å lykkes er imidlertid minimal fordi lederen vanligvis er en erfaren hann med stor slagsmålskapasitet. Heller ikke et liv som streifer gir gode odds. Å bli flokkmedlem er så godt som eneste utvei - det gir muligheten til å overleve vinteren og senere bli eier av et territorium.
I flokken dominerer hanner over hunner og eldre fugler over yngre. En ung hann dominerer over en eldre hunn med mindre maken er i nærheten. Den eldre hannen beskytter maken mot aggresjon fra de unge. Høy rang innebærer blant annet at de eldre fuglene kan velge hvor de vil lete etter mat, og de velger da de delene av trærne hvor de er minst sårbare for livsfarlige rovfugler og ugler. Ungfuglene må ta til takke med treets ytre og predatorutsatte deler, noe som tvinger dem til å bruke mye tid til å holde utkikk etter livsfarlige fiender. Sosial posisjon styrer valget av fødesøksplasser i trærne og derved sannsynligheten å overleve vinteren.
Flokkstrukturen og samhørigheten mellom fuglene i en flokk varierer. Flokkene splittes ofte flere ganger om dagen slik at de voksne og de unge i korte perioder farter omkring i separate flokker. I kaldt vær øker energibehovet og tida går med til å finne nok mat. Flokkene er da som oftest samlet, sannsynligvis fordi flere par øyne oppdager en predator raskere enn få par. Selv om de unge kan bruke mindre tid til å se etter predatorer, er de stadig på vakt overfor de dominante fuglene. Ungfuglene er derfor mer vaktsomme enn de dominante og får mindre tid til å lete etter mat. Straks energibehovet avtar i mildt vær, holder ungfuglene seg gjerne et stykke unna de dominante og leter da etter mat på mindre predatorutsatte steder.
I februar-mars oppløses flokken og ungfuglene må forlate territoriet eller tilkjempe seg et. Noen er heldige og erstatter et par som har omkommet, andre parer seg med en enkefugl. Hele 89 prosent av ungfugler som hekker som ett-åring er paret med en enkefugl.
Kommentarer (2)
skrev Lorents Ness
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.