relativt tempus

Relativt tempus skil seg frå absolutt tempus, oftast berre kalla tempus, som relaterer hendingstidspunktet til ytringstidspunktet — tidspunktet då setninga blir ytra. Verbet fortalde i setninga over står i (absolutt) preteritum, som uttrykkjer at hendingstidspunktet gjekk føre ytringstidspunktet.

Ved absolutt tempus er det eit skilje mellom preteritum, presens og futurum. Ved relativt tempus er det òg ei tredeling — mellom relativ preteritum, relativ presens og relativ futurum.

Forholdet mellom relativt og absolutt tempus kan ein framstille med desse forkortingane og symbola:

• H står for hendingstidspunktet
• R står for referansetidspunktet
• Y står for ytringstidspunktet
• > er symbol for at noko skjer før noko anna
• = er symbol for at noko skjer samtidig med noko anna

Då kan ein setje opp skilnadene på absolutt og relativt tempus slik:

Dei engelske setningane nedanfor illustrerer ulike relative tempus.

Uttrykket having spoken viser til ei hending som kjem føre eit referansetidspunkt i fortid, notid eller framtid:

• RELATIV PRETERITUM
• Having spoken, he sat down.
• Having spoken, he always sits down.
• Having spoken, he will sit down.

Uttrykket walking in the woods viser til ei hending som er samtidig med eit referansetidspunkt i fortid, notid eller framtid:

• RELATIV PRESENS
• Walking in the woods, he saw a squirrel.
• Walking in the woods, he often sees squirrels.
• Walking in the woods, he will find a buried treasure.

Uttrykket about to depart viser til ei hending som kjem etter eit referansetidspunkt i fortid, notid eller framtid:

• RELATIV FUTURUM
• Passengers about to depart on Flight 26 proceeded to Gate 5.
• Passengers about to depart on Flight 26 should proceed to Gate 5.
• Passengers about to depart on Flight 26 will proceed to Gate 5.

Denne setninga blei brukt i ei første forklaring på kva relativt tempus er:

• Per sa at Kari hadde mista klokka si

Uttrykket hadde mista har to tydingar:

1. absolutt preteritum og relativt preteritum
2. absolutt preteritum og perfektum

I begge tydingane kjem hendingstidspunktet føre referansetidspunktet, som så kjem føre ytringstidspunktet: H > R > Y. Men tyding 2 har eit ekstra element: Det som skjedde på hendingstidspunktet, har framleis relevans på referansetidspunktet. Denne skilnaden kjem fram viss indirekte tale blir bytt ut med direkte tale:

1. Per sa: «Kari mista klokka si»
2. Per sa: «Kari har mista klokka si»

I moderne norsk skulegrammatikk blir ikkje dei to tydingane til hadde mista skilde, og begge delar går under namnet preteritum perfektum.

• tempus
• verb
• perfektum