Birger Dahl

I 1938 begynte Birger Dahl ved malerlinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), og fra 1941 var han ved treavdelingen samme sted. Der var den internasjonalt orienterte arkitekten Arne Korsmo avdelingsforstander. Korsmo var påvirket av Bauhaus-skolens undervisning og formtenking. Han ble en viktig inspirasjonskilde for Dahl i studietiden.

Da Korsmo levde i landflyktighet i Sverige under andre verdenskrig, ble Dahl fra 1943 til 1945 vikarierende avdelingsforstander på SHKS. På tross av krigens materialknapphet gjennomførte skolen i 1943 en elevutstilling der de møblerte noen rom med elevenes arbeider. Til utstillingen utførte Dahl et spisestuemøblement i rødmalt bjerk med spisebordsplate i naturfarget ask. Birger Dahl var i 1945 en av stifterne av Interiørarkitektenes forening (IAF), som senere endret navn til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), og han var foreningens første formann.

Birger Dahl ble ansatt som frilansdesigner for lampeprodusenten Sønnico i 1945. Denne stillingen hadde han helt fram til 1957. Til Foreningen Brukskunsts utstilling «Kvalitetsarbeider» i 1946 utstilte Sønnico to av Dahls arbeider: En spisebordlampe i opalglass med metallskjerm og en konisk pendellampe i messing. Lampenes utforming var et første skritt i Dahls reduserte formspråk.

Bordlampen S-30016 fra 1952 med skjerm i lakkert platealuminium og vippestang i messing er i sin utførelse nærmest en videreføring av japansk papirbrettekunst. Et skritt videre i Dahls forenkling var pendellampen S-10053 fra 1954 – som regnes for å være hans hovedverk. Med sin svakt koniske avrundete form og innsnevring mot toppen var det naturlig at lampa fikk klengenavnet Jenta.

Både S-30016 og S-10053 ble tildelt gullmedalje på På Triennalen i Milano i 1954. Begge lampene er igjen i produksjon, nå av Northern, under navnene Birdy og Dokka.

Selv om Birger Dahl først og fremst er kjent som lampedesigner, tegnet han også flere industridesignprodukter. Som ledd i gjenreisningsarbeidet etter okkupasjonsårene utlyste Vallø Tapetfabrikk sammen med Foreningen Brukskunst i 1946 en konkurranse om nye tapetmønstre. Dahl vant første premie med «Fast vegg». Den ble utført i sju fargevarianter, og inngikk i Vallø Tapetfabrikks kolleksjon Norske Brukskunstnertapeter.

Etter hvert tegnet Birger Dahl armaturer tilpasset offentlige innredninger og for et kresent publikum med øye for sofistikert design.

For Wilhelm Rosenwinge og senere Trio Ving tegnet han flere formfullendte dørvridere. Modell 8363 med et elegant formet tommelgrep, ble i 1965 tildelt Merket for god design.

Lite kjent er bandyskøyten Dahl tegnet for Rosenwinge i 1972/1973. Formålet med bandyskøyten var å lage en billig og sterk modell for unge spillere.

Fra 1963 produserte Slemmestad Fiberglass-Fabrikk Dahls kjøkkenbenkbeslag med vaskekum og utslagsvask i glassfiberarmert akrylplast. Den ble utført i fem farger, deriblant pastellfarger som appellerte til yngre husmødre.

Siemens Norge produserte flere panelovner og varmevifter tegnet av Dahl, og for vifta VV5 fikk de Merket for god design (1966).

Birger Dahl har hatt stor betydning for utviklingen av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL). Han satte også tydelige spor etter seg som overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.

I 1968 fikk han Jacob-prisen.

• Birger Dahl i Norsk biografisk leksikon
• Birger Dahl i Norsk kunstnerleksikon

• Mannila, Leena (2005). God form i Norge: Jacob-prisens vinnere 2005-1957, Norsk Form
• Linder, Mats (2013). Industridesigneren Birger Dahl, Samler & Antikkbørsen, 6/2013