symmetri (zoologi)

Artikkelstart

Symmetri er innen biologien et samsvar mellom deler av kroppen over en midtakse eller rundt et sentralt punkt, slik for eksempel hendene speiler hverandre. De aller fleste dyr er bygd i samsvar med en av tre grunnformer: sfærisk, radiær eller bilateral symmetri.

Faktaboks

Uttale
symmetrˈi
Etymologi
av sym- og -metri

Dyr uten klar symmetri forekommer hos svamper, disse kalles asymmetriske. Også blant encellede organismer finnes asymmetriske former.

Sfærisk symmetri

Ved sfærisk symmetri kan en mengde akser legges gjennom sentrum i en kule. Siden alle radier i kulen er like lange, vil en sfærisk organisme kunne deles i to like halvdeler av et hvilket som helst plan gjennom sentrum. En del encellede organismer (for eksempel radiolarier) har sfærisk form.

Radiær symmetri

Radiære organismer har en utpreget hovedakse (lengdeakse) og på et hvilket som helst nivå vinkelrett på hovedaksen er alle radier tilnærmet like lange. Ved radiær symmetri vil en rekke symmetriplan kunne legges gjennom organismens hovedakse. Denne symmetriformen forekommer (tilnærmet) hos en del fastsittende dyr (for eksempel nesledyr som maneter og koralldyr), eller hos frittlevende dyr som er utviklet fra fastsittende stamformer (for eksempel pigghuder og ribbemaneter).

Bilateral symmetri

Ved bilateral symmetri vil ett plan, medianplanet, gjennom dyrets hovedakse utgjøre et symmetriplan som deler kroppen i en høyre og en venstre halvdel, som bygningsmessig er tilnærmet speilbilder av hverandre. Bilateral symmetri forekommer hos de fleste dyr, også mennesket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg