De aller fleste dyr er bygd i samsvar med en av tre grunnformer: sfærisk, radiær eller bilateral. Ved sfærisk symmetri kan en mengde akser legges gjennom sentrum i en kule. Siden alle radier i kulen er like lange, vil en sfærisk organisme kunne deles i to like halvdeler av et hvilket som helst plan gjennom sentrum. En del encellede organismer (f.eks. radiolarier) har sfærisk form.

Radiære organismer har en utpreget hovedakse (lengdeakse) og på et hvilket som helst nivå vinkelrett på hovedaksen er alle radier tilnærmet like lange. Ved radiær symmetri vil en rekke symmetriplan kunne legges gjennom organismens hovedakse. Denne symmetriformen forekommer (tilnærmet) hos en del fastsittende dyr (f.eks. polyppdyr), eller hos frittlevende dyr som er utviklet fra fastsittende stamformer (f.eks. pigghuder, ribbemaneter).

Ved bilateral symmetri vil ett plan, medianplanet, gjennom dyrets hovedakse utgjøre et symmetriplan som deler kroppen i en høyre og en venstre halvdel, som bygningsmessig er tilnærmet speilbilder av hverandre. Bilateral symmetri forekommer hos de fleste dyr, også mennesket.

Dyr uten klar symmetri forekommer hos svamper, de betegnes asymmetriske. Også blant de encellede organismene finnes asymmetriske former.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.