helgenskrin

Helgenskrin. Relikvieskrin i forgylt kobber med relieff-fremstilling av korsfestelsen (nederst) og en tronende Kristus i en mandorla med evangelist-symbolene omkring (øverst). Skrinet stammer fra midten av 1200-tallet, Heddal stavkirke. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Helgenskrin er et skrin på, bak eller under alteret hvor man i middelalderen oppbevarte liket, eller mindre relikvier, av den helgenen som alteret eller kirken var innviet til.

De norske helgenene Sta. Sunniva, Olav den hellige og Hallvard hvilte således i helgenskrin på høyaltrene i henholdsvis Bergen, Nidaros og Oslo domkirker. Stavanger domkirke hadde et helgenskrin med en arm av Sankt Svithun.

Helgenskrin hadde ofte form av en kirkebygning, var oftest utført i metall, de kostbareste av sølv med gull og edle stener til utsmykning. En beskrivelse av Olavsskrinet finnes i Snorre Sturlasons verk Heimskringla, i Magnus den godes saga (kapittel 10).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg