studielån

Studielån gis først og fremst til norske statsborgere som har tilknytning til Norge, men også utenlandske statsborgere kan ha rett til studielån. En kan få studielån frem til det året en fyller 65 år, men lånebeløpet kan bli redusert for personer som er 50 år eller eldre før de er ferdige med sin utdanning. Før studieåret 2021/2022 kunne en få støtte til utdanning i inntil åtte år. Fra og med studieåret 2021/2022 ble regelen endret til at en student kan få støtte til utdanning som utgjør inntil 480 studiepoeng. Dette tilsvarer åtte år med fulltidsstudier, men utdanningsperioden kan nå være lenger. Denne endringen ble gjort for at det skulle være lettere å være deltidsstudent og for å styrke voksnes muligheter til å ta utdanning med finansiering fra Lånekassen.

Frem til 2017 var studielånet ment å dekke livsopphold i ti måneder per år. Høsten 2016 besluttet regjeringen å utvide dette til elleve måneder, ved å øke med én uke hvert år fra 2017 til 2020. Fra og med 2020 gis studiestøtte for elleve måneder per år.

For studieåret 2023/2024 får en fulltidsstudent låne opptil 137 907 kroner i såkalt basislån, som skal dekke bo- og levekostnader for låntaker. I tillegg kan en få ytterligere studielån til betaling av skolepenger i Norge eller utlandet. Studenter som studerer i utlandet kan også få støtte til dekning av reiseutgifter. Elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer, kan få utstyrsstipend.

Fra og med studieåret 2023-2024 ble stipend til å dekke skolepenger redusert for studenter utenfor Norden. For studieåret 2023-2024 blir 40 prosent av 77820 kroner gitt som stipend, og resten som lån. Tidligere har stipendandelen vært 50 prosent for bachelorutdanninger og 70 prosent for master- og Ph.D-utdanninger.

I studieåret 2019/2020 fikk 258 000 studenter basislån, og 222 100 studenter fikk stipend. Lån og stipend utgjorde 34 283 millioner kroner, og av dette var 29 757 millioner lån.

Dersom låntaker oppfyller visse vilkår, kan opptil 40 prosent av basislånet omgjøres til stipend.

Dersom låntaker ikke bor sammen med foreldrene sine under utdanningen («borteboer»), har inntekt og formue under fastsatte grenser og fullfører utdanningen lånet ble gitt til, vil 25 prosent av basislånet automatisk bli omgjort til stipend. Dette kalles omgjøringslån. Beslutning om omgjøring tas når opplysninger om inntekt og formue for de aktuelle årene frigis av Skatteetaten (som regel året etter støtten ble gitt).

Dersom låntaker i tillegg fullfører en grad, omgjøres ytterligere 15 prosent av basisstøtten til stipend. Dette kalles gradsomgjøringslån. Ordningen med gradsomgjøringslån ble innført fra og med undervisningsåret 2019/2020 for å gi studenter et sterkere insentiv til å fullføre en gradsutdanning. I overkant av 7 milliarder kroner av studielånene ble omgjort til stipend i 2019 og 2020.

I 2023 er grensene for å unngå reduksjon i basislånet 205 579 kroner for inntekt dersom en får støtte i mer enn syv måneder. Grensen for formue er 467 697 kroner for enslige eller samboere uten felles barn. En kan også få reduksjon i basislånet dersom en mottar trygd over 109 997 kroner per år. Reduksjonen i basislånet vil avhenge av hvor mye en har tjent eller eier ut over de fastsatte grensene.

Skattepliktig arbeidsinntekt, feriepenger, kapitalinntekter og trygde- og pensjonsytelser blir regnet som inntekt.

Det påløper ikke rente på lånet i den perioden låntaker er fulltidsstudent og mottar støtte fra Lånekassen. Dersom en låntaker er heltidsstudent på en støtteverdig utdanning, men ikke mottar lån eller stipend fra Lånekassen, kan låntaker ha rett til å få slettet rentene som har påløpt i utdanningsperioden.

Renten på studielånene fastsettes seks ganger årlig. Renten er markedsstyrt og er basert på beregninger fra Finanstilsynet. Renten settes 0,15 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de fem billigste boliglånene i markedet. En kan velge mellom flytende rente eller fast rente med tre, fem eller ti års bindingstid på studielånet.

I tillegg til den relativt lave renten har studielån andre gunstige vilkår:

• Studielån er et usikret lån. De betyr at en ikke trenger å pantsette eiendeler for å få innvilget lånet eller få noen andre til å garantere for lånet.
• En har mulighet for å få betalingsutsettelse i inntil 36 måneder ved betalingsproblemer.
• Dersom låntaker blir varig ufør, kan hele eller deler av gjelden bli slettet.
• Dersom låntaker dør, vil studielånet bli slettet.

Muligheten til å omgjøre lån til stipend brukes i noen tilfeller for å øke rekrutteringen innen noen utdanninger eller for å styrke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i utvalgte regioner.

For eksempel kan grunnskolelærer- eller lektorutdanningsstudenter som begynte utdanningen fra og med studieåret 2017/2018, få slettet deler av studielånet dersom de fullfører utdanningen på normert tid og jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter studiene. De som fullfører grunnskolelærer- eller lektorutdanning og i tillegg jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få slettet ytterligere deler av lånet. For denne gruppen gjelder ikke kravet om å fullføre studiene på normert tid.

Tilsvarende ordninger gjelder for leger som arbeider i utvalgte kommuner, eller for ferdigutdannede som jobber i Finnmark og Nord-Troms.

Dersom låntaker misligholder studielånet, blir lånet midlertidig overført til Statens innkrevingssentral. Det vil da påløpe 8,5 prosent forsinkelsesrente på hele studielånet inntil de forfalte terminbeløpene har blitt betalt. Dersom misligholdte terminbeløp betales, vil lånet tilbakeføres til Lånekassen til opprinnelige vilkår.

Dersom det misligholdte beløpet ikke betales og låntaker ikke inngår en frivillig betalingsavtale med Statens innkrevingssentral, vil det bli holdt utleggsforretning, og innkrevingssentralen kan ta pant i eiendeler eller få en ordning med trekk i lønn. Pantet vil bli beholdt til lånet er nedbetalt.

Dersom låntaker har misligholdt studielånet i mer enn tre år, vil lånet bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. Låntaker vil da miste alle rettigheter i Lånekassen, for eksempel rett til videre lån eller stipend i forbindelse med studier, frem til lånet er oppgjort.

I 2020 fikk 20 700 kunder studielånet sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral. Det utgjorde omtrent 2,8 prosent av alle som hadde studielån. I 2019 var andelen purringer på 3,3 prosent. Antallet oppsagte lån har sunket jevnt det siste tiåret. I 2008 var antall oppsagte lån 32 960, og andel purringer var på 8,7 prosent.

Dersom en person har misligholdt tidligere studielån, kan dette føre til avslag på nye søknader om studielån.

• Statens lånekasse for utdanning
• Skole og utdanning i Norge
• tvangsfullbyrdelse

• Forskrift om utdanningsstøtte
• Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte i Lovdata
• Statens innkrevingssentral
• Statens lånekasse for utdanning
• Statistikk fra lånekassen i 2018
• StudentTorget.no: Studielån
• Utdanningsstøtteloven