studielån

Studielån er lån som skal dekke utgifter til livsopphold mens en tar utdanning. I Norge gis slike lån hovedsakelig av Statens lånekasse for utdanning.

Rett til og størrelse på studielån

En kan få studielån frem til det året en fyller 65 år, men lånebeløpet kan bli redusert for personer som er 45 år eller eldre før de er ferdige med utdanningen. En kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år.

Frem til 2017 var studielånet ment å dekke livsopphold i 10 måneder per år. Høsten 2016 besluttet regjeringen å utvide dette til 11 måneder, ved å øke med én uke hvert år fra 2017 til 2020.

For studieåret 2019/2020 får en fulltidsstudent få låne opptil 121220 kroner i såkalt basisstøtte, som skal dekke bo- og levekostnader for låntaker. I tillegg kan en få ytterligere studielån til betaling av skolepenger i Norge eller utlandet.

I studieåret 2017/2018 fikk 217 759 studenter studielån, og lånene utgjorde 25 689 millioner kroner.

Omgjøring til stipend

Dersom låntaker oppfyller visse vilkår, kan opptil 40 prosent av studielånet, omgjøres til stipend.

Dersom låntaker 1) ikke bor sammen med foreldrene sine under utdanningen («borteboer»), 2) har inntekt og formue under fastsatte grenser, og 3) fullfører utdanningen en har fått lån til, vil 25 prosent av basisstøtten automatisk bli omgjort til stipend. Dettekalles omgjøringslån. Dette avgjøres når opplysninger om inntekt og formue for de aktuelle årene frigis av Skatteetaten (som regel året etter støtten ble gitt). Dersom låntaker i tillegg fullfører en grad, omgjøres 15 prosent av basisstøtten til stipend. Dette kalles gradsomgjøringslån. Ordningen med gradsomgjøringslån ble innført fra og med undervisningsåret 2019/2020 for å gi studenter et sterkere insentiv til å fullføre en gradsutdanning.

I 2019 er grensene for å unngå reduksjon i basisstøtten 182 575 kroner for inntekt og 415362 kroner for formue. Reduksjonen i basisstøtten vil avhenge av hvor mye en har tjent eller eier ut over grensene.

Skattepliktig arbeidsinntekt, feriepenger og trygde- og pensjonsytelser blir regnet som inntekt. Kapitalinntekter blir også regnet med i inntektsberegningen.

Renten

Det påløper ikke rente på lånet i den perioden låntaker er fulltidsstudent og mottar støtte fra Lånekassen. Dersom en låntaker er heltidsstudent på en støtteverdig utdanning, men ikke mottar lån eller stipend fra Lånekassen, kan låntaker ha rett til å få slettet rentene som har påløpt i utdanningsperioden.

Renten på studielånene fastsettes seks ganger årlig. Renten er markedsstyrt og er basert på beregninger fra Finanstilsynet. Renten settes 0,15 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de fem billigste boliglånene i markedet. En låntaker kan velge mellom flytende rente eller fast rente med tre, fem eller ti års bindingstid.

Gunstige vilkår

I tillegg til den relativt lave renten har studielån andre gunstige vilkår:

  • Studielån er et usikret lån. De betyr at en ikke trenger å pantsette eiendeler for å få innvilget lånet eller få noen andre til å garantere for lånet.
  • En har mulighet for å få betalingsutsettelse i inntil 36 måneder ved betalingsproblemer.
  • Dersom låntaker blir varig ufør, kan hele eller deler av gjelden bli slettet.
  • Dersom låntaker dør, vil studielånet bli slettet.

Bruk av sletting av studiegjeld som insentiv

Muligheten til å omgjøre lån til stipend brukes i noen tilfeller for å øke rekrutteringen innen noen utdanninger eller for å styrke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i utvalgte regioner.

For eksempel kan lærerstudenter som begynte utdanningen i studieåret 2017/2018, få slettet deler av studielånet dersom de fullfører utdanningen og jobber som lærer i en periode etter studiene. De som fullfører grunnskolelærer- eller lektorutdanning og i tillegg jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få slettet ytterligere deler av lånet.

Tilsvarende ordninger gjelder for leger som arbeider i utvalgte kommuner eller for ferdigutdannede som jobber i Finnmark og Nord-Troms.

Mislighold av studiegjeld

Dersom låntaker misligholder studielånet, blir lånet midlertidig overført til Statens innkrevingssentral. Det vil da påløpe 8,5 prosent forsinkelsesrente på hele studielånet inntil de forfalte terminbeløpene har blitt betalt. Dersom misligholdte terminbeløp betales, vil lånet tilbakeføres til Lånekassen til opprinnelige vilkår.

Dersom det misligholdte beløpet ikke betales, og låntaker ikke inngår en frivillig betalingsavtale med Statens innkrevingssentral, vil det bli holdt utleggsforretning, og innkrevingssentralen kan ta pant i eiendeler eller få en ordning med trekk i lønn. Pantet vil bli beholdt til lånet er nedbetalt.

Dersom låntaker har misligholdt studielånet i mer enn tre år, vil lånet bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. Låntaker vil da miste alle rettigheter i Lånekassen, for eksempel rett til videre lån eller stipend i forbindelse med studier, frem til lånet er oppgjort.

I 2016 fikk 24 371 kunder studielånet sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral. Det utgjorde omtrent fire prosent av alle som hadde studielån. Andelen purringer var også på fire prosent. Antallet oppsagte lån har sunket jevnt det siste 10-året. I 2008 var antall oppsagte lån 32960.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg