fastrentelån

Om låntager vil innfri lånet før rentebindingstiden er utløpt, vil det bli beregnet overkurs eller underkurs for gjenstående gjeld. Dette vil også bli gjort dersom en betaler større avdrag enn det som er avtalt i bindingstiden.

Dersom renten på fastrentelånet er høyere enn den renten som tilbys når fastrentelånet innfris (det vil si at renten i markedet har falt siden avtalen om fastrente ble inngått), vil banken tape penger på at lånet innfris. De må da istedet låne ut pengene til en lavere rente enn det de ville fått dersom fastrentelånet hadde løpt ut bindingstiden. Dette tapet vil låntakere kompenseres for, og det beregnes en såkalt overkurs som kunden må betale. Jo mer renten på nye lån har falt, og jo lenger det er til neste renteregulering, jo større vil overkursen være. Dersom du må betale overkurs, kan du få skattefradrag for dette på lik linje med gjeldsrenter.

Dersom renten på nye lån har steget siden fastrentelåneavtalen ble inngått, vil långiver tjene på at avtalen avsluttes. Det kan da beregnes en underkurs, eller en rentegevinst, som en kompensasjon til låntakeren for at låneavtalen avsluttes før bindingstidens utløp. Underkurs kan forenklet sees på som en rabatt banken gir for å kvitte seg med et lån med ugunstige betingelser for banken. Underkurs vil bli skattlagt som kapitalinntekt for låntakeren. Ikke alle långivere betaler underkurs dersom fastrentelånet avsluttes før bindingstiden er utgått. Kunder skal isåfall opplyses skriftlig om dette før en fastrentelånavtale inngås.

Andelen lån med fast rente er lav i Norge sammenlignet med i andre europeiske land. I første kvartal 2021 hadde 7,4 prosent av boliglån til husholdningene og omkring 6 prosent av studielånene fast rente.

• boliglån
• F-lån
• rente – renteregning
• nominell rente
• effektiv rente

• Forskrift om kredittavtaler. Kapittel 4: Avtale om fastrentekreditt
• Lånekassens statistikk over lån med fast og flytende rente
• Statistikk for renter i banker og kredittforetak