sosialt arbeid og krig

Moderne profesjonelt sosialt arbeid vokste frem i årene etter første verdenskrig. Det var store grupper med flyktninger, mange nødstilte familier som hadde mistet familiemedlemmer og mange krigsskadde som hadde behov av omsorg og hjelpetiltak. I denne perioden ble det også utviklet nye arbeidsmetoder i sosialt arbeid, og man anerkjente behovet for at løsninger krevde omfattende samfunnsendringer og utvikling av velferdsordninger. Sosialarbeidere engasjert seg politisk og ikke minst i fredsarbeid. Den amerikanske sosialarbeideren og aktivisten Jane Addams fikk Nobels fredspris i 1931 for sin innsats.

Norske krigsseilere og veteraner fra andre verdenskrig, og senere utenlandske militære operasjoner, har hatt belastninger som har gitt behov for hjelpetiltak både av psykososial og medisinsk art. Mange har fått dårlig oppfølging og det er nå anerkjent at dette er grupper med spesielle behov.

Ulike former for bistand til sivilbefolkningen drives i flere konfliktområder. Det regnes som en viktig innsats for å få et samfunn til å fungere. I mange tilfeller er slik innsats koblet til politiske og/eller religiøse motiver, og regnes som en del av innsatsen for å få militær kontroll.

Motstandskamp og sosialt arbeid drives noen ganger, slik som hos Hamas i Gaza, uten at det skilles mellom militær og humanitær innsats. Begge deler sees på som en etisk forpliktelse etter den trosforståelse bevegelsen bygger på.

Mange militære avdelinger har egne velferdstjenester og sosialarbeidere knyttet til de militære avdelingene. Noen av dem har militære tjenestegjørende som sin målgruppe enten i krigssonen eller utenfor denne. Andre betjener pårørende og deres familier. Store land, som USA, har egne ansatte som arbeider med rehabilitering av sårede og posttraumatiske reaksjoner. Slikt arbeid kan være høyt spesialisert, i samarbeid med helsepersonell og ofte i tverrfaglige team der også militære veteraner er involvert. I konfliktområder har bistand og sosialt arbeid rettet mot sivil befolkningen mange steder vært en del av den militære innsatsen.

I Norge har Forsvarets veterantjeneste (FVT) ansvar for oppfølging av veteraner fra internasjonale operasjoner. FVT samarbeider med helse- og sosialarbeider i det ordinære helse- og sosialapparat. Nasjonalt kompetansemiljø for veteransaker (KMV) ved NAV Elverum har bygget opp kompetanse i Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder ivaretakelse av særskilte behov som kan oppstå etter endt tjeneste.

Helse- og sosialarbeidere i militære styrker er viktige for å sikre kampdyktighet. Soldater skal om mulig tilbake til sine militære avdelinger, de skal ha trygghet for at det vil bli gjort en innsats for å gi dem hjelp om de blir skadet og de skal ha trygghet for at pårørende blir ivaretatt. Mange militære helse- og sosialarbeidere være i krigssituasjoner som utsetter dem for stor risiko og situasjoner der en fiende ikke skiller mellom dem og stridende soldater.

Andre deler av sosialt arbeid under krig rettes mot sivilt nødlidende. Dette er også arbeid som kan være spesialisert mot spesielle grupper som for eksempel barn eller andre spesielt sårbare grupper. Arbeid i krigssoner er preget av å finne måter å håndtere akutte problemer ofte med stor ressursmangel. Utenfor krigssonen vil arbeidets karakter variere alt etter omfanget av problemer man står overfor og hvordan det sivile samfunn kan mobilisere ressurser. Ofte vil det være nødvendig å trekke store veksler på frivillige og finne frem til nødløsninger. Tidsperspektivet vil variere alt etter hvor langvarige krigshandlingene viser seg å være og hvilke muligheter det finnes for å gjenoppbygge det sivile samfunn. Erfaringen er allikevel at mange flyktninger vil etablere seg på nye steder. Mange flyktninger fra krigssoner har kommet til Norge, og flere har spesielle behov etter krigsbelastningene de har vært igjennom.

Helseberedskapsloven fra 2000 pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og statlige organer å utarbeide beredskapsplaner som kan brukes ved krig eller katastrofer. Sosialt arbeid er en del av slik beredskap. Krigshandlinger i våre nærområder påvirker spesielt, som i Ukraina, men også krigshandlinger mer geografisk fjernt, som i Syria og i andre verdensdeler, fører til at det kommer mange flyktninger til Norge.

Sosialarbeidere er involvert både i helse- og sosialapparatet med rehabilitering og ulike former for bistand etter krigsbelastninger. Det er ikke noe nytt med slike utfordringer, men antallet flyktninger fra krigsområder har økt, og det har vært økende oppmerksomhet på de særskilte behovene slike flyktninger har. Militære veteraner fra utenlandske operasjoner og hjelpearbeidere som har arbeidet i krigssoner har også hatt store belastninger og behov. Sosialt arbeid som en del av krigsinnsats gjør at det humanitære arbeidet kan bli forbundet med ideologisk, moralsk og territoriell kamp. Dette kan føre til at innsatsen og hjelpearbeidet stopper når maktforhold endres, og at angrep på det sosiale arbeidet oppfattes som en del av krigshandlingene.'

Krig fører til at vanlige hjelpefunksjoner i et samfunn belastes og noen ganger slutter å fungere. Sosialt arbeid under slike forhold er svært vanskelig. I noen tilfeller, slik som Palestina konflikten, varer konflikter over lang tid og perioder med krigshandlinger lar seg vanskelig avgrense fra perioder uten krig. Post traumatiske reaksjoner er vanlige etter krig. Slike ettervirkninger kan være livslange og kan også påvirke nye generasjoner.

Store kriger belaster samfunnets økonomi sterkt. Det kan føre til at mange svakstilte grupper også utenfor krigsområdene rammes av endrede prioriteringer. For sosialarbeider er ivaretagelsen av spesielt sårbare grupper en særskilt forpliktelse. Barn, eldre, kognitivt handicappede og psykisk syke er blant disse gruppene.

• Etikk
• Forsvarets veterantjeneste
• Helseberedskapsloven
• Jane Addams
• konflikt
• krig
• Kriser
• nødhjelp
• Røde halvmåne
• Røde Kors
• sosialt arbeid
• traumer
• posttraumatisk

• European Economic and Social Committee (2022). EESC Resolution on the war in Ukraine and its economic, social and environmental impact.
• Forsvaret (2024). Forsvarets Veteransenter.
• Forsvarets veterantjeneste (2019). Anerkjennelse og ivaretagelse av veteraner.
• IFSW (International Federation of Social Workers) (2020). Social Workers in the Conflict and War Zones in Europe.
• IFSW (International Federation of Social Workers) (2024).Social Work in Ukraine.
• International Labour Organization (ILO) (2021). On the Road to Universal Social Protection: A Social Protection Floor Assessment in the Occupied Palestinian Territories.
• Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) Lov 2000-06-23-5
• Nasjonalt Kunnskapssenter om vold- og traumatisk stress (NKVTS) (2024).
• Nobelprisen Jane Addams
• Tulane University (2023). What is Military Social Work?
• Universitet i Lund (2023). Socialt arbete under katastroftider.
• University of Plymouth (2022). Social work and conflict zones – how the profession can help.
• Veteranforbundet (SIOPS). Du er ikke alene.

Litteratur

• Carlton, M. og Daley, J. G. (2013). Social Work Practice in the Military: New York: Routledge
• Denov, M. og Shevell, M. C. (2019). Social work practice with war-affected children and families: the importance of family, culture, arts, and participatory approaches. Journal of Family Social Work, Vol. 29, Issue 1.
• Dick, G. L. (2014). Social Work Practice with Veterans. New York: NASW Press.
• Duffy, J., Cambell, J. og Tosone, C. (2019). International Perspectives on Social Work and Political Conflict. London: Routledge
• Duman, N. (2016). Importance of School Social Work in War and War Zone. European Journal of Social Science, vol. 3, issue 3.
• Figley, C. R. og Yarvis, J. S. (2020). Combat Social Work: Applying Lessons of War to the Realities of Human Services. London: Oxford University Press
• Frisch, H. (2015). Hamas: A Social Welfare Government or War Machine? Ramat Gan: Begin- Sadat Center For Strategic Studies
• Jennings, A.M. (2022). World War II and the Social Work Profession. Social Welfare History Project, VLU Libraries.
• Mishal, S. og Sela, A. (2000). The Palestinian Hamas: Vision, Violence and Coexistance. New York: Columbia University Press.
• Murphy, K. (2006, 2/3). Hamas Victory is Built on Social Work. Los Angels Times ,
• Kamali, M. (2015). War Violence and Social Justice. London: Routledge
• Simmons, C. A. og DeCoster, V. (2007). Military social workers at war: their experiences and the educational content that helped them. Journal of Social Work Education, Vol. 43, No. 3, side 497 -512.
• Saue, G. G. (2001). Jane Addams: elsket og foraktet. Stavanger: Kvekerforlaget.
• Rogers, O. W. (2019). Social Work and the International Humanitarian Law: Rights, Roles and responsibilities. Journal of Social Work Values and Ethics, Vol. 5, no. 2.
• Roy, S. (2013). Hamas and civil Society in Gaza. New York: Princeton University Press
• Scott, D., Whitworth, J. og Herzog, J. R. (2016). Social Work with Military Populations. London: Pearson.
• Skjelsbæk, I. (2011). The Political Psychology of War Rape: Studies from Bosnia and Herzegovina. London: Routledge
• Sonnenberg, K. og Ghaderi, C. (2021). Social Work in Post war and Political Conflict Areas. Wiesbaden: Springer
• Waaldijk, B. (2011). Social Work Between Oppression and Emanicipation, Social Work & Society, Volume 9, Issue 2.
• Weihe, H-J. W (2004). Sosialt arbeids historie. Oslo: Gyldendal Akademisk.