helseberedskapsloven

Loven har som formål å verne liv og helse til befolkningen. Loven skal i tillegg bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan gis til befolkningen dersom det skulle bli krig, eller dersom Norge skule bli rammet av kriser og katastrofer i fredstid.

Loven gjelder for all helsetjeneste som kommunene har ansvaret for å yte, den gjelder for den fylkeskommunale helsetjeneste (blant annet sykehustjenesten, ambulansetjenesten og tannhelsetjenesten) og for sosiale tjenester som tilbys av kommunen. Videre gjelder loven for private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen, og for private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune eller staten tilbyr slike tjenester til befolkningen. Dette er for å kunne bruke alle landets helse- og sosialressurser ved en krisesituasjon. Næringsmiddelkontrollen, vannverk, apotek, grossister og tilvirkere av legemidler er også omfattet av loven.

Loven gjelder for helsepersonell som har tjeneste i de virksomheter som loven gjelder for.

Loven har et ansvarsprinsipp (§ 2-1) som går ut på at den som har ansvaret for en tjeneste også har ansvaret for nødvendige beredsskapsplaner og for gjennomføring under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Loven regulerer planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredsskapsarbeid samt varsel og rapportering i kapittel 2.

Helseregistre kan opprettes med direkte hjemmel i lovens § 2-4 i en beredsskapssituasjon. Dette kom inn som en lovendring i 2017.

I lovens kapittel 3 er det bestemmelser om rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre. Ved krig, kriser eller katastrofer kan staten på nærmere bestemte vilkår kreve å få bruke og ha rettigheter til fast eiendom i tillegg til ting som de har bruk for til helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester, men også til bolig for persoenell og til lagring av utstyr.

I kapittel 4 er det bestemmelser om tjenesteplikt, beordring og registrering som innebærer at ved krig, kriser eller katastrofer så kan helsepersonell beordres til å bli i tjenesten utover ordinær arbeidstid. I tillegg skal helsepersonell la seg registre, være tilgjengelig og stille seg til disposisjon for gjennomføring av tiltak etter loven.

Departemnetet kan i krig og ved kriser og katastrofer i fredstid omdisponer på ressurser og oppgaver i tillegg til å legge om driften.

I lovens kapittel 6 er det forskjellige bestemmelse blant annet knyttet til finansiering og forholdet til forvaltningsloven. I lovens kapittel 7 er det ikraftredelses- og overgangsbestemmelser.

Helseberedskapsloven av 23. juni 2000 må ses på bakgrunn av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen og nye vurderinger av den sivile beredskapen som ble gjort i begynnelsen av 1990-årene. Helseberedskapsloven av 1955 regulerte kun en beredskapsplan for det tilfellet at en krig oppsto, den ble derfor ansett som lite hensiktsmessig siden den ikke omfattet kriser og katastrofer uavhengig av om det var en krigssituasjon. Det var et ønske å tilpasse beredskapen endrende forutsetninger, og at kriser og katastrofer i fredstid i større utstrekning enn før skulle være et selvstendig planleggingsmål. Man ville ha en beredskap som i langt større utstrekning skulle være til nytte for befolkningen i fredstid.

• Helseberedskapsloven hos Lovdata.
• Om lov om helsemessig og sosial beredskap .Ot.prp.nr.89 (1998-1999) hos regjeringen.no