Helsepersonell skynder seg
Helsepersonell skynder seg. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

helseberedskapsloven

Akutt
Akutt syk eller skadet pasient fraktes gjennom sykehuskorridor. Helseberedskapsloven åpner blant annet for utvidet arbeidstid for helsepersonell i krigs- og krisesituasjoner.
Akutt
Av /Shutterstock.

Helseberedskapsloven er en lov som skal sørge for at helsevesenet har de rettighetene de trenger for å verne befolkningens liv og helse under kriser og krig. Loven gir helsevesenet både rettigheter og plikter.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om helsemessig og sosial beredskap
Kortnavn
Helseberedskapsloven
Forkortelse
hlsberedskl.
Vedtatt
23. juni 2000
Trådt i kraft
1. januar 2001
Lovdata-ID
NL/lov/2000-06-23-56

Loven har retningslinjer for tiltak som helsevesenet kan sette i verk under bestemte forhold, blant annet utvidet arbeidstid, etablering av registre og rekvisisjon av privat eiendom.

Loven gir kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikt til å utarbeide beredskapsplaner. I tillegg plikter alle virksomheter som omfattes av loven å varsle om forhold innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten som kan gi grunnlag for tiltak etter helseberedskapsloven.

Loven trådte i kraft 1. januar 2001 og avløste da den tidligere lov om helsemessig beredskap av 1955. Den gamle loven gjaldt bare for krig, og gjennom 1990-tallet ble det uttrykt behov for at loven burde harmonisere bedre med nye tanker om beredskap hvor helseberedskapen kommer befolkningen til gode også i fredstid.

Formål

Loven har som formål å verne liv og helse til befolkningen. Loven skal i tillegg bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan gis til befolkningen dersom det skulle bli krig, eller dersom Norge skule bli rammet av kriser og katastrofer i fredstid.

Virksomheter og personer loven gjelder for

Loven gjelder for all helsetjeneste som kommunene har ansvaret for å yte, den gjelder for den fylkeskommunale helsetjeneste (blant annet sykehustjenesten, ambulansetjenesten og tannhelsetjenesten) og for sosiale tjenester som tilbys av kommunen. Videre gjelder loven for private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen, og for private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune eller staten tilbyr slike tjenester til befolkningen. Dette er for å kunne bruke alle landets helse- og sosialressurser ved en krisesituasjon. Næringsmiddelkontrollen, vannverk, apotek, grossister og tilvirkere av legemidler er også omfattet av loven.

Loven gjelder for helsepersonell som har tjeneste i de virksomheter som loven gjelder for.

Ansvarsprinsippet

Loven har et ansvarsprinsipp (§ 2-1) som går ut på at den som har ansvaret for en tjeneste også har ansvaret for nødvendige beredskapsplaner og for gjennomføring under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Forberedelser

Loven regulerer planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid samt varsel og rapportering i kapittel 2.

Helseregistre

Helseregistre kan opprettes med direkte hjemmel i lovens § 2-4 i en beredskapssituasjon. Dette kom inn som en lovendring i 2017.

Rekvisisjon

I lovens kapittel 3 er det bestemmelser om rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre. Ved krig, kriser eller katastrofer kan staten på nærmere bestemte vilkår kreve å få bruke og ha rettigheter til fast eiendom i tillegg til ting som de har bruk for til helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester, men også til bolig for personell og til lagring av utstyr.

Tjenesteplikt, beordring og registering

I kapittel 4 er det bestemmelser om tjenesteplikt, beordring og registrering som innebærer at ved krig, kriser eller katastrofer så kan helsepersonell beordres til å bli i tjenesten utover ordinær arbeidstid. I tillegg skal helsepersonell la seg registre, være tilgjengelig og stille seg til disposisjon for gjennomføring av tiltak etter loven.

Øvrige fullmakter

Helse- og omsorgsdepartementet kan i krig og ved kriser og katastrofer i fredstid omdisponere på ressurser og oppgaver i tillegg til å legge om driften.

Andre bestemmelser

I lovens kapittel 6 er det forskjellige bestemmelser blant annet knyttet til finansiering og forholdet til forvaltningsloven. I lovens kapittel 7 er det ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

Historikk

Helseberedskapsloven av 23. juni 2000 må ses på bakgrunn av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen og nye vurderinger av den sivile beredskapen som ble gjort i begynnelsen av 1990-årene. Helseberedskapsloven av 1955 regulerte kun en beredskapsplan for det tilfellet at en krig oppsto, og ble derfor ansett som lite hensiktsmessig siden den ikke omfattet kriser og katastrofer uavhengig av om det var en krigssituasjon. Det var et ønske å tilpasse beredskapen endrende forutsetninger, og at kriser og katastrofer i fredstid i større utstrekning enn før skulle være et selvstendig planleggingsmål. Man ville ha en beredskap som i langt større utstrekning skulle være til nytte for befolkningen også i fredstid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg