Sennep er frø av forskjellige arter i korsblomstfamilien. Artene er ettårige og blir opptil en meter høye. I Vesten benyttes sennepsfrø først og fremst til framstilling av sennepssaus eller sennep.
Bladene på urten er grovflikete med stor endeflik. Blomstene er små og sitrongule. Den har lange skulper med kuleformede frø som er 1–2 millimeter i diameter.
Sennepsplantene har sin opprinnelse rundt Middelhavet og i det vestlige og sentrale Asia.
Hvit sennep er frøene av hvitsennep. Den var tidligere et nokså vanlig ugress i kornåkre i Norge. Den største del av matsennepen fås av denne arten.
Svart sennep er frøene av svartsennep, som også av og til finnes som ugress i Norge. Sareptasennep kommer fra sennepskål, mens salatsennep kommer fra rucolasalat.
Et vanlig ettårig ugress i Norge er åkersennep. Den har mørke frø som ikke brukes til krydder.
Levantisk sennep kommer fra arter i slekten Cleome.
Sennepsplanten utnyttes over store deler av verden, og dyrkes både som salaturt og for frøenes skyld.
I tillegg til sennepssaus og sennep er knuste frø også velegnet til å gni inn i kjøtt og fet fisk før steking eller grilling. Ved oppvarming får frøene en mildere, nøtteaktig smak. I sursyltede grønnsaker, sursild og kryddersild, er sennepsfrø en selvfølge. Frøene brukes ellers til smaksetting av sauser, for eksempel til lutefisk, gravet fisk og røkt svinekjøtt.
Sennepsfrø er en viktig ingrediens i flere krydderblandinger, blant annet karri, sambar, grillkrydder og i cumberlandsaus.
Blader, skudd og blomster fra alle sennepsvariantene kan brukes i salaten.
Av frøene utvinnes olje som brukes innen næringsmiddelindustrien. Sennepsplanten inneholder B-, C- og D-vitaminer, i tillegg til kalium, kalsium og jern.
Sennep har en lang historie som kulturplante. Grekerne anvendte sennepsfrø lenge før vår tidsregning, men det er romerne som har æren for spredningen nordover i Europa. De brakte med seg sine matvaner når de erobret nytt land, og på denne måten ble mange planter spredt. Senere var det vanlig å dyrke sennep i klosterhager. Planten var lett å dyrke, og allerede i middelalderen var frøene ett av få krydder som var i vanlig bruk også blant fattige folk.
Alle de tre sennepsartene, svartsennep, hvitsennep og sareptasennep, kan finnes forvillet i Norge, men de er ikke vanlige. Frøene er innført enten sammen med ballast eller importert såkorn.
Innen folkemedisinen har sennepsfrø blitt brukt for å kurere blant annet bronkitt, gikt og fordøyelsesproblemer. Sennepsfrø knust og rørt ut i eddik skulle fungere som motgift mot hoggormbitt.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.