I blågrønnbakterier og noen kjemoautotrofe bakterier en oppkonsentrering av det CO2 fikserende enzymet rubisko i cellene omgitt av en proteinbarriære (prokaryoter har ikke organeller). Proteinskallet rundt karboksysomene har likhetstrekk med proteinkappen rundt virus. Rubisko er det hastighetsbegrensende enzymet i fotosyntesen, har lav affinitet for CO2 og oksygen er et alternativt substrat for enzymet. Ved å øke konsentrasjonen av CO2 omkring rubisko reduseres fotorespirasjonen. Man antar at karboksysomene ble utviklet under evolusjonen da konsentrasjonen av oksygen økte i atmosfæren. Siden karboksysomene er krystallinske bidrar de ikke til økt osmolaritet i cellen. Karboksysomene inneholder også enzymet karbon anhydrase, som katalyserer overgangen mellom CO2 og hydrogenkarbonat (bikarbonat HCO3-), og sørger for CO2 til rubisko. Proteintransportører deltar i transporten av uorganisk karbon inn i bakteriecellene, og det er hydrogenkarbonat som blir tatt opp i karboksysomene. Hydrogenkarbonat er den formen det er mest av ved høy pH, og denne formen diffunderer heller ikke lett ut av cellene. Det er to hovedtyper karboksysomer: alfa-karboksysomer i marine blågrønnbakterier, og beta-karboksysomer i blågrønnbakterier i ferskvann og brakkvann. Karboksysomene spiller en viktig funksjon i assimilasjonen av CO2 i akvatiske systemer, og man undersøker om de kan ha praktisk anvendes i CO2-fangst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.