zakat

Myntinnkast for å gi zakat i Fès i Marokko
av /Wikimedia Commons. CC0 1.0

Zakat er den religiøse avgiften i islam, og en av islams fem søyler. Å betale zakat blir fremhevet som et uttrykk for solidaritet mellom mennesker, og ideelt sett skal zakat bidra til en mer rettferdig fordeling av samfunnsgodene.

Faktaboks

Uttale
z-
Etymologi

arabisk av zaka, å være ren

Også kjent som
zakah

Zakat går i sin helhet til fattige og trengende, slik det sies i sure 9, vers 60 i Koranen: «Almissegavene er for de fattige og trengende, for dem som arbeider med dem, for dem hvis hjerter forsones, til frikjøping av slaver og skyldnere, til fremme av Guds sak og til veifarende».

Rettslitteraturen skiller mellom sadaqa, frivillig almisse, og zakat, som er en plikt. Zakat blir i hadith-litteraturen fastsatt til 2,5 prosent av årlig overskudd.

Retningslinjer for zakat-innbetaling

Innbetaling av zakat har vært praktisert helt fra profeten Muhammads tid, og reglene for utregning av avgiften ble tidlig et tema i rettslitteraturen. Fra tidlig tid var det et eget kontor (bayt al-mal) som tok mot og forvaltet slike innbetalinger. Det dreide seg i første rekke om overskudd fra husdyrhold og landbruksprodukter.I dag er inntekt fra fast eiendom, bankkonti, verdipapirer og så videre viktig.

Sunniislamske lovskoler kan ha noe forskjellig syn på hva som er zakat- pliktig, og hanafi-skolen, som mange norske muslimer følger, regner for eksempel også med markedsverdien av gullsmykker. Retningslinjer for slike utregninger fastsettes i dag i moskeen eller organisasjonen den enkelte familie tilhører, eller man ber om råd hos en alim (en lærd) man har tiltro til. Man kan også selv velge å gi zakat direkte til trengende, og det er heller ikke noe krav om at den som mottar slik hjelp må være muslim.

Zaka al-fitr ved feiringen av ramadan

Den som ikke har noe overskudd, betaler heller ikke zakat. Selv om den årlige zakat følgelig kan falle bort for mange, vil de aller fleste gi zakat al-fitr, (al-fitr viser her til festen ved avslutningen av ramadan).

I Norge fastsetter moskeene en beskjeden sum som alle som er i stand til det skal betale i god tid før ramadan er over. Pengene blir deretter gitt til fattige; hensikten er at alle, uavhengig av økonomi, skal kunne kjøpe festmat, gaver og nye klær til den store feiringen.

Zakat og khums

Sjiaislam har et noe annet system for betaling av religiøse avgifter. Zakat er begrenset til fortjeneste fra utvalgte landbruksprodukter, samt gull og sølv.

Sjia-lærde viser imidlertid til et koranvers som gir hjemmel for avgiften al-khums, «femtedelen». I sure 8, vers 42 heter det: «Og vit, at om dere tar hærfang, tilkommer en femtedel Gud, Sendebudet, de nære slektninger, foreldreløse, fattige og veifarende». Ordet ’hærfang’ (arabisk ghanima) har flere nyanser, og kan bety både krigsbytte og vinning/ inntjening: Khums, femtedel, tolkes følgelig av sjia-lærde som en obligatorisk avgift på 20 prosent av alt årlig overskudd. Halvparten av khums går til den åndelige lederen (se ayatollah; marja) som den enkelte følger, den andre halvparten går til trengende seyyider, menn og kvinner fra slekter som lar seg føre tilbake til profetens nærmeste familie, det vil her si etterkommere etter Ali ibn Abi Talib og hans hustru Fatima, profetens datter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg