iftar

Iftar er en vanlig betegnelse på det måltidet som daglig inntas etter solnedgang i fastemåneden ramadan. Faste i ramadan er en av islams fem søyler og en religiøs plikt. Ordet iftar betyr fastebryting.

I Koranen oppfordres de troende til å overholde fasten i ramadan, og til å bryte den når dagen er over: «Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en sort i daggryet. Så skal dere fullføre fasten til kvelden.» (2: 187, oversettelse E. Berg)

I henhold til overleveringer brøt profet Muhammad og hans følgesvenner fasten med dadler og vann eller melk. Mange muslimer følger denne praksisen (sunna) ved å spise nettopp dadler først. Deretter følger gjerne et større måltid.

Iftar er ofte en viktig sosial samling, og kveldsmåltidet nytes gjerne med familie og venner. Det er en religiøs dyd å servere iftar for andre, og det er ikke uvanlig å invitere venner, naboer, nye bekjente og ikke-muslimer hjem til iftar. Mange moskeer og organisasjoner inviterer gjerne til iftar.

To av de fem daglige bønnetidene i islam faller etter iftar. Den ene er solnedgangsbønnen (ṣalāt al-maghrib) rett etter fastebrytingen. Den andre er kveldsbønnen (ṣalāt al-ʿishāʾ), som blant sunnimuslimer gjerne etterfølges av en ekstra bønn, ṣalāt al-tarāwīḥ.

Ramadan-måneden forskyver seg fra år til år i forhold til solåret. I Norge er det stor forskjell mellom sommerhalvåret og vinterhalvåret på tidspunktet for fastebrytingen. Det preger hvordan tradisjonene utformes blant muslimer i Norge, både type måltid og den sosiale rammen.