Grunnsteinen eller hovedbyggeklossen i objektorienterte datasystemer; består av en lukket modul bestående av data og behandlingsregler.

Sentrale begreper i systemer som baseres på objekter er innkapsling, arv og polymorfi. Innkapsling betyr å avgrense hva slags datatyper og hvilke behandlingsregler som skal gjelde for en bestemt klasse av objekter. Klasser dannes hierarkisk, slik at underordnede klasser arver egenskapene til de overordnede. I en database kan f.eks. underklassen «sekretær» arve egenskapene til overklassen «ansatte». Polymorfi betyr at prosedyrer kan gjøres gjeldende for objekter hvis nøyaktige form eller type kan variere. En prosedyre kan f.eks. bevege en markør, selv om markørens form kan variere avhengig av helt andre og uavhengige parametre.

Objektrelasjonsdatabaser bygger på klassebegrepet og behandler objekter i stedet for å presse informasjon inn i tabeller, slik relasjonsdatabaser gjør.

Konstruksjon og grafisk databehandling har lenge gjort bruk av objekter. Arbeides det i to dimensjoner, bygges det opp en tegning ved hjelp av hele eller deler av sirkler, kurver, rette linjer osv. Fremfor å prøve å gi et tredimensjonalt inntrykk ved hjelp av en todimensjonal tegning, kan tredimensjonale objekter benyttes. Slik kan konstruktører, fra gullsmeder til arkitekter, lage tredimensjonale modeller av alt fra smykker og maskindeler til oljeplattformer og skyskrapere, med utgangspunkt i noen få grunnleggende objekter. Individuelle objekter kan manipuleres på forskjellige måter, og konstruktøren gis anledningen til å gå inn i sine objekter, og betrakte dem fra forskjellige vinkler og med ulike belysninger.

Se også objektorientert programmering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.