Styreenhet for markøren (pekeren) på en dataskjerm, i dag standard utstyr til enhver datamaskin med grafisk brukergrensesnitt. Styreenheten kommer i ulike varianter fra flat til oppreist. Felles for alle mus er at bevegelsen over bordflaten eller en egen musmatte styrer markørens bevegelse på skjermen – slik peker musen på ulike felt på skjermen. Enkelt- eller dobbeltklikk på en av musens 1–3 knapper utløser reaksjoner fra programvaren. Etter hvert har det utviklet seg standardløsninger for grafiske brukergrensesnitt som gjør at de fleste programmer følger de samme normer for plassering av felt, nedtrekkbare menyer osv. Dette har bidratt til å gjøre alle slags datasystemer mer brukervennlige. På den annen side har ergonomisk dårlig utformede mus bidratt til mange av de plagene databrukere klager over.

Mus ble oppfunnet av Douglas Engelbart ved Stanford Research Center i 1963 og videreutviklet av Xerox i 1970-årene.

Fra å være rent mekaniske, finnes det i dag mus der optisk teknologi eller laserteknologi fanger opp endringer i posisjon. Slike mus krever ikke spesielle matter, og er som regel langt mer presise enn de mekaniske. Mange mus kommuniserer trådløst slik at man slipper egen kabel til PC-en. Moderne mus er gjerne utstyrt med et hjul for å skrolle skjermbildet opp og ned, og en egen knapp for å forstørre deler av det.

Bærbare PC-er utstyres med alternative pekerenheter, som regel en trykkfølsom flate eller en liten pinne nedfelt i tastaturet for å bevege markøren, og spesialiserte knapper. For spesielle behov er det utviklet såkalte «to-håndsmus» som består av knapper og hjul nedfelt i et tastatur, lagt ut slik at man kan betjene alle pekerfunksjoner uten å flytte hendene fra tastaturet. Slik reduserer man de ergonomiske belastningene som fører til «musesyke».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.