smidige utviklingsmetoder

Den mest populære smidige metoden er Scrum, men metoder som Ekstremprogrammering («XP») og Kanban er også i utstrakt bruk. For større prosjekt med mange team var det først vanlig å kombinere metoder for prosjektledelse med smidige metoder på teamnivå, men de senere årene er det mer vanlig med egne metoder som Large-scale Scrum, Scaled Agile Framework og organisering av team inspirert av Spotify. Disse metodene introduserer nye roller og arbeidspraksiser, som praksisfellesskap («communities of practice») for læring på tvers av team hos Spotify.

Smidige utviklingsmetoder beskriver roller og arbeidsprosesser. Metodene fokuserer på at beslutninger tas av team hvor det er få formelle roller. I Scrum for eksempel, består teamet av medlemmer med den kompetansen som trengs for å gjøre oppgavene, en fasilitator som sikrer gjennomføring etter metoden, samt en produkteier som kan gjøre prioriteringer i oppgavene til teamet. I ekstemprogrammering er det fokus på utviklingspraksis, slik som i råd om å programmerer i par («parprogrammering») og å integrere programkode fra hele teamet ofte («kontinuerlig integrasjon»). I Scrum er arbeidsprosessene mer mot prosjektledelse med beskrivelser av hvordan planlegging og gjennomganger bør gjennomføres.

Metodene gir fokus på den viktigste funksjonaliteten i programvareprodukt, og at denne funksjonaliteten leveres med riktig kvalitet. Hyppige tilbakemeldinger gir kundesiden større forståelse av kompleksiteten i programvareutvikling og utviklingsteamet større forståelse for problemet som kunden ønsker å løse.

Smidige metoder har fått kritikk for at metodene fokuserer for lite på å planlegge viktige designavgjørelser, og at fokus på viktige krav i starten kan gjøre det vanskelig å løse krav som oppdages senere i utviklingsprosessen.

Metodene ble introdusert på slutten av 1990-tall og erstattet såkalte «fossefallsmetoder» for programvareutvikling. Bakgrunn var opplevelsen av en krise innen programvareutvikling med mange IT-prosjekter som ikke leverte på tid og kost. Metodene var først beregnet på små, samlokaliserte team som lager programvare som ikke er sikkerhetskritisk.

I 2001 definerte flere erfarne praktikere et «manifest» med fire hovedpunkter:

1. «personer og samspill fremfor prosesser og verktøy»
2. «programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon»
3. «samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger»
4. «å reagere på endringer fremfor å følge en plan»

Fra rundt 2005 ble metodene også vanlige i distribuert utvikling, i utvikling av sikkerhetskritisk programvare, og i store IT-prosjekt med mange team.

• systemutvikling
• prosjektledelse

• Foreningen smidig
• Agile alliance
• Agile manifesto (norsk versjon)

• Abrahamsson, P., Oza, N., and Siponen, M. T., "Agile Software Development Methods: A Comparative Review," in Agile Software Development: Current Research and Future Directions, T. Dingsøyr, T. Dybå, and N. B. Moe, Eds., ed Berlin Heidelberg: Springer Verlag, 2010, pp. 31-59.
• Hoda, R., Salleh, N., and Grundy, J., "The Rise and Evolution of Agile Software Development," IEEE Software, vol. 35, pp. 58-63, 2018.
• Meyer, B., "Making Sense of Agile Methods," IEEE Software, vol. 35, pp. 91-94, 2018. 10.1109/MS.2018.1661325
• Project Management Institute and Agile Alliance, Agile Practice Guide: Project Management Institute, 2017.