At øyet holder fast et synsinntrykk en kort stund og dermed åpner for at stillbilder vist i hurtig rekkefølge gir illusjon av bevegelse, har vært kjent siden antikken. Fra 1820-årene blomstret interessen for optiske leketøy som anvendte dette fenomenet. Blant de mest kjente er William George Horners zoetrope fra 1834.
Etter at fotografiet ble oppfunnet i 1830-årene, begynte flere oppfinnere å forske på mulighetene for å skape levende bilder. I 1878 stilte amerikaneren Eadweard Muybridge opp en serie av kameraer på geledd og lot en veddeløpshest utløse kameraene idet den galopperte forbi. Da fotografiene ble montert på en zoetrope, kunne man gjenskape hestens bevegelser. Franskmannen Étienne Jules Marey konstruerte i 1882 et kamera som kunne ta 12 stillbilder i rask rekkefølge på en rund glassplate. Dette var det aller første kameraet som kunne registrere en bevegelse.
Projeksjon var kjent siden 1600-tallet (laterna magica). Muybridge konstruerte en prosjektør for sine bevegelsesbilder som han kalte Zoopraxiscope, og i 1880 ble han den første som viste fotografisk registrerte bevegelser i form av projiserte levende bilder.
En viktig forløper for filmen var Émile Reynaud, som ved å montere tegninger på lange, perforerte bånd i sitt praxinoscope kunne projisere handlinger på opptil 10 minutter. Da Reynaud åpnet sitt Théâtre Optique i Paris i 1892, projiserte han sine tegnede fortellinger på et lerret for et betalende publikum.
Thomas Alva Edison hadde i 1877 oppfunnet fonografen, det første apparatet som kunne gjøre lydopptak, og ønsket å kombinere lydopptak og levende bilder. Da han fra 1889 kunne anvende en filmremse av cellulosenitrat utviklet av George Eastman, lå veien åpen for filmopptak i moderne forstand. Det ble hans assistent William Dickson som utviklet prototypen på et praktisk anvendelig filmkamera. Edison trodde ikke på visninger for mange mennesker samtidig og konstruerte ingen prosjektør. I stedet satset han på et visningssystem i form av et titteskap med myntpåkast, Kinetoscope. Fra 1894 var Kinetoscope-salene populære i Amerikas og Europas storbyer.
Det ble de franske brødrene Louis og Auguste Lumière som satte kronen på verket. Etter å ha studert blant annet Edisons nyvinninger, som ikke var patentert i Europa, og Reynauds optiske teater, laget de et system som kombinerte kameraet og prosjektøren. Da brødrene den 28. desember 1895 hadde sine første visninger i Paris, var kinofilmen, slik vi kjenner den i dag, et faktum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.