Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902. Avløste kriminalloven av 1842. Straffeloven består av 3 deler: 1) alminnelige bestemmelser (om lovens virkekrets, straffartene, straffbarhetsbetingelsene m.m.), 2) forbrytelser og 3) forseelser. Første del får anvendelse også på straffbare handlinger som ikke er omhandlet i denne loven, men i den såkalte spesiallovgivning, såfremt ikke det motsatte er bestemt i vedkommende lov. Til straffeloven knytter seg en ikrafttredelseslov av samme dato. Denne inneholder også enkelte bestemmelser om skadeserstatning.
Straffeloven fikk stor anerkjennelse, også internasjonalt, og ble betraktet som den mest moderne straffelov i Europa. Store deler av loven har senere vært gjenstand for revisjon. Siden 1980 har det pågått arbeid med å utarbeide ny straffelov for Norge, og Straffelovkommisjonen har gjennom årene kommet med en rekke delinnstillinger. Ny straffelov gis i to etapper: Ny alminnelig del ble vedtatt ved lov 20. mai 2005 nr. 28. Justisdepartementet antar at forslag til spesiell del med de enkelte straffebud vil fremmes i løpet av 2008. Samlet ikrafttredelse krever samordning med øvrig lovgivning mv., og vil måtte skje en tid etter vedtakelse av spesiell del. Se også Straffelovrådet.