pol

Pol er et begrep med flere betydninger. Innen geografi og astronomi brukt om jordaksens endepunkter; geografisk pol. I andre fagfelt brukt om blant annet utgangs- og endepunkter.

Faktaboks

etymologi:
av gresk polos, ‘akse’

Pol brukes i overført betydning om hver av de to ytterlighetene noe svinger mellom.

Geografi og astronomi

Innen geografi brukes pol i hovedsak om skjæringspunktene mellom Jordens rotasjonsakse og jordoverflaten. Pol brukes også generelt om områdene rundt polene, Nordpolen og Sydpolen. Se også Jordas magnetiske poler.

Innen astronomi er pol retningen som står vinkelrett på et gitt plan. I astronomien brukes begrepet om:

  1. Himmelpolene: polene for himmelekvator.
  2. Ekliptikkens poler: polene for ekliptikken.
  3. De galaktiske poler: polene for galaktisk ekvator.
  4. Senit og nadir er polene for den astronomiske horisonten.

Fysikk

Magnetpol er det punktet i en magnet som kan betraktes som utgangspunkt (nordpol) eller endepunkt (sydpol) for magnetiske feltlinjer. Betegner også endene av en stavmagnet eller hesteskomagnet. Se magnetisk pol og magnetisme.

Elektrisk pol er spenningsuttakene fra en elektrisk likestrømsgenerator, en akkumulator eller lignende; i et galvanisk element også betegnelse på elektrodene. En positiv pol er den elektroden som har høyest potensial og vanligvis er merket med plusstegn. En negativ pol er den elektroden som har lavest potensial og vanligvis er merket med minustegn.

Matematikk

Pol er innen matematisk funksjonsteori et punkt der en matematisk funksjon har bestemte egenskaper.

I geometri er pol et fast punkt som beliggenheten av et annet punkt bestemmes av. Pol og polare for et kjeglesnitt er henholdsvis et punkt og en linje som ligger i kjeglesnittets plan, og som gjensidig bestemmer hverandre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg