Dobbeltbekkasin, fugleart i snipefamilien. Den største av våre bekkasiner, omtrent så stor som heilo. Brunspraglet over det hele med litt lysere underside. Meget langt, tynt nebb, kort hale og vadefuglføtter. Karakteristisk først og fremst ved å ha 16 halefjær (styrefjær) med de tre ytterste par delvis hvite (enkeltbekkasin 14 fjær og bare det ytterste par hvite). Dobbeltbekkasinen har rettlinjet oppflukt, mens enkeltbekkasinen oftest kaster i siksak. Bestanden har gått sterkt tilbake siden 1800-tallet. Dobbeltbekkasinen hekker nå meget spredt i det meste av landet i Sør-Norge på fjellmyrer, i Nord-Norge også ut til kysten. Den har en høyst eiendommelig vårlek eller spill (i mai/juni), hvor hannene utstøter kvitrende og kneppende låter som bare kan høres på kort avstand. Under selve spillet oppholder de seg på bakken (på myr), og en serie karakteristiske bevegelser følger spillet (se foto, fugleleik). Reiret plasseres godt skjult på bakken og bygges av hunnen. Den legger 4 egg som den ruger i 22–24 dager.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.