dobbeltbekkasin

I mai og juni samles dobbeltbekkasinenen på tradisjonelle spillplasser i fjellet hvor de gjennomfører sin karakteristiske lek-aktivitet. Spillet foregår hovedsakelig i den mørkeste perioden av døgnet, dvs. fra 22:00 til 03:00.
av . Gjengitt med tillatelse

Dobbeltbekkasin, fugleart i snipefamilien. Den største av våre bekkasiner, omtrent så stor som heilo. Brunspraglet over det hele med litt lysere underside. Meget langt, tynt nebb, kort hale og vadefuglføtter. Karakteristisk først og fremst ved å ha 16 halefjær (styrefjær) med de tre ytterste par delvis hvite (enkeltbekkasin 14 fjær og bare det ytterste par hvite).

Faktaboks

Også kjent som
Gallinago media

Flukt

Dobbeltbekkasinen har rettlinjet oppflukt, mens enkeltbekkasinen oftest kaster i siksak.

Bestand

Bestanden har gått sterkt tilbake siden 1800-tallet. Dobbeltbekkasinen hekker nå meget spredt i det meste av landet i Sør-Norge på fjellmyrer, i Nord-Norge også ut til kysten.

Lek

Den har en høyst eiendommelig vårlek eller spill (i mai/juni), hvor hannene utstøter kvitrende og kneppende låter som bare kan høres på kort avstand. Under selve spillet oppholder de seg på bakken (på myr), og en serie karakteristiske bevegelser følger spillet. Reiret plasseres godt skjult på bakken og bygges av hunnen. Den legger 4 egg som den ruger i 22–24 dager.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg