leik

Orrfuglhannene samles om våren på bestemte lekeplasser på islagte tjern og myrer, hvor de spiller i april og mai.

Artikkelstart

Leik er når hanner i paringstiden samles i grupper i områder som tilsynelatende ikke inneholder noen ressurser for voksne eller avkom og viser seg fram for hunnene, ofte med dansende bevegelser. Hunnene velger så paringspartner blant hannene. Ordet leik blir også brukt om området hvor paringsleiken finner sted.

Hannene har ofte små territorier på leiken, og som regel får noen få hanner (gjerne de som har de mest sentrale territoriene) de aller fleste paringene. Ofte slåss også hannene om de beste territoriene på leiken. Leik er best kjent hos fugl (se fugleleik).

Hos en del insekter (blant annet tovinger) samles hannene i en sverm over et landemerke, som for eksempel kan være et enslig tre. Hos pattedyr har enkelte antilopearter (for eksempel vannbukker), dåhjort og hvalross leiker som minner om fuglenes leik.

I leiktiden har mange arter og især hanndyrene en leikdrakt, som forsvinner en tid etter at leiken er slutt. Leikdrakten varierer sterkt mellom kjønnene og betegnes som sekundære kjønnskarakterer.

Årsaker

Det finnes ulike teorier om hvorfor leik oppstår. Det har vært foreslått at leik oppstår fordi hunner foretrekker denne paringsformen, for eksempel fordi de kan vurdere mange hanner innenfor et begrenset område og/eller fordi det er mindre risiko for å bli angrepet av andre dyr på leikplassen. En annen teori er at leikplassene oppstår der flere hunners leveområde (home range) overlapper (hotspot-teorien). En tredje teori er at mindreverdige hanner samler seg rundt attraktive hanner fordi disse tiltrekker seg mange hunner (hotshot-teorien).

Andre former for leik

Leik blir også noen ganger brukt om paringsakten hos enkelte fisk, padder, frosker og krabber (og delvis om den gytte rognen hos disse). Noen arter av fisk leiker i stim, andre parvis, og de søker som mange av fuglene da ofte til bestemte leikplasser (gyteplasser); også fiskenes leik blir ofte ledsaget av eiendommelige dansebevegelser. Leiken hos disse artene skiller seg ofte fra den definert over, fordi leikplassen har spesielle ressurser. For eksempel er fiskens gyteplasser typisk valgt fordi de gir gode oppvekstvilkår for egg og larver.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg