kobberoksider

Kobberoksider er kjemiske forbindelser mellom kobber og oksygen. Det er to faste kobberoksider: kobber(I)oksid, Cu2O, og kobber(II)oksid, CuO.

Faktaboks

Uttale
kˈobberoksˈider

Kobber(I)oksid

Kobber(I)oksid, Cu2O, er et rødt stoff som finnes i naturen som cupritt.

Det fremstilles ved forsiktig reduksjon av en basisk kobber(II)løsning med druesukker, hydrazin eller hydroksylamin. Bunnfallet som dannes er først gult, men endres ved oppvarming til rødt. Fargeforandringen skyldes økning i partikkelstørrelsen.

Cu2O er luftbestandig og uløselig i vann og brukes som pigment i malinger som brukes for å hindre begroing av skipsskrog. De spor av kobber som går i løsning i sjøvannet, dreper ved sin giftvirkning de dyr og planter som avsetter seg på skipsbunnen. Av samme grunn anvendes kobberoksider som plantebeskyttelsesmiddel. Videre benyttes det i galvaniske prosesser, ved fremstilling av likerettere og for å farge glass og emalje røde.

Kobberoksid tilsettes også til ansiktsmasker for å gjøre dem antivirale.

Kobber(II)oksid

CuO er et svart stoff som dannes ved oppvarming av kobber(I)oksid, ulike kobbersalter eller kobbermetall i luft:

2Cu(s) + O2 (g) → 2CuO(s)

Oksidet reduseres lett til metallisk kobber av hydrogengass og karbonmonoksid. Det brukes i galvaniske celler, som katalysator, som avsvovlingsmiddel for petroleum, for fremstilling av fargede glass og glasurer med mer.

Nær beslektede forbindelser av kobberoksider er kuprater som La2CuO4 og YBa2Cu3O7. De har vært undersøkt i detalj da de er supraledere (se superledning).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg