Kobberoksider, fellesbetegnelse for kobber(I)oksid, Cu2O, mineralet kobber(I,II)oksid, Cu3O4 og kobber(II)oksid, CuO. Begrepet dekker i utvidet forstand også mer komplekse kobberoksider, kuprater, f.eks. La2CuO4 og YBa2Cu3O7, som har vært viet stor oppmerksomhet pga. deres evne til superledning.

Kobber(I)oksid, Cu2O, er et rødt stoff som opptrer i naturen som cupritt. Det dannes ved forsiktig reduksjon av basisk kobber(II)løsning med f.eks. druesukker, hydrazin eller hydroksylamin. Bunnfallet som dannes er først gult, men endres ved oppvarming til rødt. Fargeforandringen skyldes økning i partikkelstørrelsen. Cu2O er luftbestandig og uløselig i vann og har stor anvendelse som pigment i malinger som brukes for å hindre begroing av skipsbunner. De spor av kobber som går i løsning i sjøvannet, dreper ved sin giftvirkning de dyr og planter som avsetter seg på skipsbunnen. Av samme grunn anvendes kobberoksider som plantebeskyttelsesmiddel. Videre benyttes det i galvaniske prosesser, ved fremstilling av likerettere og for å farge glass og emalje røde.

Kobber(II)oksid, CuO, er et svart stoff som dannes ved oppvarming av kobber(I)oksid, ulike kobbersalter eller metallisk kobber i luft: 2Cu + O2 = 2CuO. Oksidet reduseres meget lett til metallisk kobber av hydrogen og karbonmonoksid. Det anvendes i galvaniske elementer, som katalysator, som avsvovlingsmiddel for petroleum, for fremstilling av fargede glass og glasurer m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.