kobberoksider

Kobber(I)oksid, Cu₂O, er et rødt stoff som finnes i naturen som cupritt.

Det fremstilles ved forsiktig reduksjon av en basisk kobber(II)løsning med druesukker, hydrazin eller hydroksylamin. Bunnfallet som dannes er først gult, men endres ved oppvarming til rødt. Fargeforandringen skyldes økning i partikkelstørrelsen.

Cu₂O er luftbestandig og uløselig i vann og brukes som pigment i malinger som brukes for å hindre begroing av skipsskrog. De spor av kobber som går i løsning i sjøvannet, dreper ved sin giftvirkning de dyr og planter som avsetter seg på skipsbunnen. Av samme grunn anvendes kobberoksider som plantebeskyttelsesmiddel. Videre benyttes det i galvaniske prosesser, ved fremstilling av likerettere og for å farge glass og emalje røde.

Kobberoksid tilsettes også til ansiktsmasker for å gjøre dem antivirale.

CuO er et svart stoff som dannes ved oppvarming av kobber(I)oksid, ulike kobbersalter eller kobbermetall i luft:

2Cu(s) + O₂ (g) → 2CuO(s)

Oksidet reduseres lett til metallisk kobber av hydrogengass og karbonmonoksid. Det brukes i galvaniske celler, som katalysator, som avsvovlingsmiddel for petroleum, for fremstilling av fargede glass og glasurer med mer.

Nær beslektede forbindelser av kobberoksider er kuprater som La₂CuO₄ og YBa₂Cu₃O₇. De har vært undersøkt i detalj da de er supraledere (se superledning).

• forbindelser – kjemi