Det er to faste kobberoksider: kobber(I)oksid, Cu2O, og kobber(II)oksid, CuO. 

Kobber(II)oksid, Cu2O, er et rødt stoff som finnes i naturen som cupritt.

Det fremstilles ved forsiktig reduksjon av en basisk kobber(II)løsning med druesukker, hydrazin eller hydroksylamin. Bunnfallet som dannes er først gult, men endres ved oppvarming til rødt. Fargeforandringen skyldes økning i partikkelstørrelsen.

Cu2O er luftbestandig og uløselig i vann og brukes som pigment  i malinger som brukes for å hindre begroing av skipsskrog. De spor av kobber som går i løsning i sjøvannet, dreper ved sin giftvirkning de dyr og planter som avsetter seg på skipsbunnen. Av samme grunn anvendes kobberoksider som plantebeskyttelsesmiddel. Videre benyttes det i galvaniske prosesser, ved fremstilling av likerettere og for å farge glass og emalje røde.

CuO er et svart stoff som dannes ved oppvarming av kobber(I)oksid, ulike kobbersalter eller kobbermetall i luft:

2Cu(s) + O2 (g) → 2CuO(s)

Oksidet reduseres lett til metallisk kobber av hydrogengass og karbonmonoksid. Det brukes i galvaniske celler, som katalysator, som avsvovlingsmiddel for petroleum, for fremstilling av fargede glass og glasurer m.m.

Nær beslektede forbindelser av kobberoksider er kuprater som La2CuO4 og YBa2Cu3O7. De har vært undersøkt i detalj da de er supraledere se superledning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.