Varemerke for NPK gjødsel som tilhører Yara ASA. Fullgjødsel ble registrert som varemerke i 1985.

De første fullgjødseltypene ble produsert av Norsk Hydro på siste halvdel av 1930-tallet. Hvert gjødselkorn inneholdt de tre næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium (N, P og K). På den tiden var det vanlig å blande tre gjødselslag (nitrogengjødsel, fosforgjødsel og kaliumgjødsel) for å få en balansert gjødsling. Enkeltgjødselslagene som ble blandet var av ulik konsistens og det var tungvint å blande og spre dem nøyaktig. Å få en gjødsel som inneholdt et konstant forhold mellom nitrogen, fosfor og kalium i hver enkelt partikkel ble derfor sett på som en betydelig forbedring og forenkling. I den tyske NPK gjødselen Nitrophoska var dette gjennomført, og denne var allerede kommet på markedet også i Norge. Våren 1936 startet Hydro kommersiell produksjon av Fullgjødsel ved Eidanger Salpeterfabrikker. Hydro hadde planlagt tre ulike Fullgjødsler: 1,2 og 3. Disse hadde noe forskjellig innhold av N,P og K. Fullgjødsel 3 var klorfattig, i motsetning til 1 og 2. Den første Fullgjødselen som ble produsert for levering i 1936 var nr 3, sener på året skulle nr 1 produseres. Allerede et par år etter introduksjonen var etterspørselen blitt så stor at Hydro planla en ny fullgjødselfabrikk med kapasitet på over 30.000 tonn på Herøya. Fra starten på 30-tallet til i dag har Fullgjødslene utviklet seg med ulike betegnelser og i antall og næringsinnhold. Produksjonsprosessene har også endret seg.

De første Fullgjødslene hadde som nevnt betegnelsene 1,2 og 3. Etter krigen, på slutten av 40-tallet produseres det to Fullgjødsler: A og B. Fullgjødsel A er klorholdig, B er klorfattig. Etter hvert, i løpet av 50-årene, kommer Fullgjødsel C inn i bildet. I neste tiår (70-tallet), tas større deler av alfabetet i bruk: Fullgjødsel D og F dukker opp. Da kommer også den ’bokstavløse’ 15-4-12 (tallene viser innholdet av nitrogen, fosfor og kalium i %) på banen. Grunnen til at 15-4-12 ikke fikk noen bokstav er trolig at den var tenkt eksportert til det danske markedet – der bokstaver ikke hadde noen tradisjon i gjødselsammenheng. På 80-tallet kommer nye formler i tillegg: 18-3-15 og 25-3-6. Bokstavbetegnelsene avvikles også , i alle fall fra Hydros side. Mange kunder fortsetter likevel å bruke betegnelsene, særlig A og B.

I 2016 markedsfører Yara Fullgjødsel som YaraMila®FULLGJØDSEL®. Sortimentet i 2016 (7 produkter) er dominert av 4 typer med høyt nitrogeninnhold, og 2 typer med lavere nitrogeninnhold/høyt kaliuminnhold. Det nærmeste man kommer fortidens Fullgjødsel B i dagens sortiment er 12-4-18; 18-3-15 er den som kommer nærmest Fullgjødsel A.

Nitrogenet i Fullgjødsel består av ammoniumnitrogen og nitratnitrogen. Som regel er ammoniumandelen noe høyere enn nitratandelen. De første Fullgjødslene hadde 12-15% nitrogen, men utviklingen har gått mot mer nitrogenrike typer. I 2016 er man oppe i 25% nitrogen på typen med høyest innhold.

Fosforinnholdet har blitt redusert med årene, fra tidligere tiders 5-6%, til 3-4% i dagens typer. Kaliuminnholdet varierer mer i dagens varianter enn i de tidlige slagene. Det ligger nå fra 10% til 18% - med unntak for typene med høyest nitrogeninnhold, der ligger kaliummengden godt under 10%. Det har alltid vært Fullgjødseltyper som inneholder klor (Cl) og klorfattige typer. Dette er avhengig av hviken kaliumkilde som benyttes i produksjonen: brukes kaliumsulfat blir gjødsla klorfattig; brukes det noe billigere kaliumklorid blir gjødsla klorholdig.

De første Fullgjødseltypene inneholdt kun nitrogen, fosfor, kalium og kalk (CaO). På slutten av 50-tallet tilsettes mikronæringsstoffet bor (B) – et plantenæringsstoff som det er lite av i naturlig norsk jordsmonn. Til å begynne med bruks 0,03% - dette reduseres etter hvert til 0,02% og er fortsatt en del av resepten. I det man nærmer seg 70-tallet deklareres også et magnesiuminnhold på 1,2%. Magnesium er fremdeles med. Noen moderne typer inneholder også andre mikronæringsstoffer som mangan, sink og kopper, men dette er mer unntakstilfeller.

Fullgjødselkornene finnes med to overflater: prillet som har glatt overflate og granulert som har mer knudrete overflate. Dette er et resultat av produksjonsprosessen. Den prillede blir til ved at en konsentrert, varm, flytende gjødselblanding blir sprøytet ut i et høyt tårn. I løpet av fallet mot bunnen avkjøles væskedråpene og størkner til gjødselkorn med glatt overflate. Da overflateegenskapene er såpass ulike må gjødselspredere innstilles forskjellig alt etter om det brukes granulert eller prillet gjødsel, for å få korrekt gjødsling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.