fullgjødsel

To bønder med en sekk fullgjødsel fra Hydro, foto fra Tinn i Vinje kommune, 1961.
Av /Norsk industriarbeidermuseum.
Lisens: CC BY-NC 4.0

Fullgjødsel er et varemerke for NPK (nitrogen, fosfor og kalium) gjødsel som tilhører Yara ASA. Fullgjødsel ble registrert som varemerke i 1985.

Historikk

De første fullgjødseltypene ble produsert av Norsk Hydro på siste halvdel av 1930-tallet. Hvert gjødselkorn inneholdt de tre næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium (N, P og K). På den tiden var det vanlig å blande tre gjødselslag (nitrogengjødsel, fosforgjødsel og kaliumgjødsel) for å få en balansert gjødsling. Enkeltgjødselslagene som ble blandet var av ulik konsistens og størrelse, og det var tungvint å blande og spre dem nøyaktig. Å få en gjødsel som inneholdt et konstant forhold mellom nitrogen, fosfor og kalium i hver enkelt partikkel ble derfor sett på som en betydelig forbedring og forenkling. I den tyske NPK gjødselen Nitrophoska var dette gjennomført, og denne var allerede kommet på markedet også i Norge.

Våren 1936 startet Hydro kommersiell produksjon av fullgjødsel ved Eidanger Salpeterfabrikker. Hydro hadde planlagt tre ulike Fullgjødsler: 1, 2 og 3. Disse hadde noe forskjellig innhold av N, P og K. Fullgjødsel 3 var klorfattig, i motsetning til 1 og 2. Den første Fullgjødselen som ble produsert for levering i 1936 var nummer 3, senere på året skulle nummer 1 produseres. Allerede et par år etter introduksjonen var etterspørselen blitt så stor at Hydro planla en ny fullgjødselfabrikk med kapasitet på over 30 000 tonn på Herøya. Fra starten av 1930-tallet til i dag har fullgjødslene utviklet seg med ulike betegnelser og i antall og næringsinnhold. Produksjonsprosessene har også endret seg.

Betegnelser

De første fullgjødslene hadde som nevnt betegnelsene 1, 2 og 3. Etter andre verdenskrig, på slutten av 1940-tallet, ble det produsert to fullgjødsler: A og B. Fullgjødsel A var klorholdig, B var klorfattig. Etter hvert, i løpet av 1950-årene, kom fullgjødsel C inn i bildet. I neste tiår (1970-tallet), kom større deler av alfabetet i bruk: Fullgjødsel D og F dukket opp. Da kom også den «bokstavløse» 15-4-12 (tallene viser innholdet av nitrogen, fosfor og kalium i prosent) på banen. Grunnen til at 15-4-12 ikke fikk noen bokstav, er trolig at den var tenkt eksportert til det danske markedet – der bokstaver ikke hadde noen tradisjon i gjødselsammenheng. På 1980-tallet kom nye formler i tillegg: 18-3-15 og 25-3-6. Bokstavbetegnelsene ble også avviklet, i alle fall fra Hydros side. Mange kunder fortsatte likevel å bruke betegnelsene, særlig A og B.

I 2020 markedsfører Yara Fullgjødsel som YaraMila®FULLGJØDSEL®. Sortimentet i 2020 (8 produkter) er dominert av 6 typer med høyt nitrogeninnhold, og 2 typer med lavere nitrogeninnhold/høyt kaliuminnhold. Det nærmeste man kommer fortidens fullgjødsel B i dagens sortiment er 12-4-18, mens 18-3-15 er den som kommer nærmest Fullgjødsel A.

Innhold

Nitrogenet i Fullgjødsel består av ammoniumnitrogen og nitratnitrogen. Som regel er ammoniumandelen noe høyere enn nitratandelen. De første fullgjødslene hadde 12–15 prosent nitrogen, men utviklingen har gått mot mer nitrogenrike typer. I 2020 er man oppe i 25 prosent nitrogen på typen med høyest innhold.

Fosforinnholdet har blitt redusert med årene, fra tidligere tiders 5–6 prosent, til 3–4 prosent i dagens typer. Kaliuminnholdet varierer mer i dagens varianter enn i de tidlige slagene. Det ligger nå fra 10 til 18 prosent – med unntak for typene med høyest nitrogeninnhold, der ligger kaliummengden godt under 10 prosent. Det har alltid vært fullgjødseltyper som inneholder klor (Cl) og klorfattige typer. Dette er avhengig av hvilken kaliumkilde som benyttes i produksjonen: brukes kaliumsulfat blir gjødsla klorfattig; brukes det noe billigere kaliumklorid blir gjødsla klorholdig.

De første fullgjødseltypene inneholdt kun nitrogen, fosfor, kalium og kalk (CaO). På slutten av 1950-tallet ble det tilsatt mikronæringsstoffet bor (B) – et plantenæringsstoff som det er lite av i naturlig norsk jordsmonn. Til å begynne med ble det brukt 0,03 prosent – dette ble etter hvert redusert til 0,02 prosent og er fortsatt en del av resepten. I det man nærmet seg 1970-tallet ble det også deklarert et magnesiuminnhold på 1,2 prosent. Magnesium er fremdeles med. Noen moderne typer inneholder også andre mikronæringsstoffer som mangan, sink og kopper, men dette er mer unntakstilfeller.

Prillet eller granulert?

Fullgjødselkornene finnes med to overflater: prillet som har glatt overflate og granulert som har mer knudrete overflate. Dette er et resultat av produksjonsprosessen. Den prillede blir til ved at en konsentrert, varm, flytende gjødselblanding blir sprøytet ut i et høyt tårn. I løpet av fallet mot bunnen avkjøles væskedråpene og størkner til gjødselkorn med glatt overflate. Da overflateegenskapene er såpass ulike må gjødselspredere innstilles forskjellig alt etter om det brukes granulert eller prillet gjødsel, for å få korrekt gjødsling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg