militærnekting

Militærnekting er å nekte å utføre verneplikt i hjemlandets militære styrker. I Norge kan den som nekter å gjøre pliktig militærtjeneste straffes med fengsel fra tre måneder inntil to år, men inntil tre år hvis det skjer i tjenestetiden med fartøy på tokt. I gjentagelsestilfeller er straffen fengsel fra ett til tre år og for alltid fradømmelse av retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt (militære straffelov av 22. mai 1902, § 35, sist endret 22. april 2016).

Faktaboks

uttale:
militˈærnekting

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m., sier at vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem (Forsvarsloven av 12. august 2016, § 35).

Søknad om fritak for militærtjeneste

Vernepliktige kan søke om fritak tidligst når de møter på sesjon, eller etter at det på annen måte er bestemt om de er skikket til tjeneste. En vernepliktig som har søkt om fritak, skal ikke innkalles til tjeneste mens søknaden behandles. Mottas søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan Forsvaret opprettholde innkallingen og bestemme at tjenesten skal fortsette inntil søknaden er behandlet. Søkeren kan bare bli pålagt å fortsette i tjenesten i inntil fire uker. Om fritak for tjeneste mens søknaden behandles heter det at en vernepliktig som har søkt om fritak, likevel ikke er fritatt for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste, eller fritatt for tjenesteplikten i krig eller når krig truer (Forsvarsloven § 37).

Søknad om fritak for tjeneste av overbevisningsgrunner behandles etter Forskrift om verneplikt og heimevernstjeneste (vernepliktsforskriften), kapittel 12, av 16. juni 2017. Søkeren skal bruke et søknadsskjema fastsatt av Forsvaret hvor han eller hun skal undertegne en erklæring om at forsvarslovens vilkår for fritak er oppfylt. Forsvarets vedtak kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.

Historie

Grunnlovens § 119 fastslår at enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue. Det var til å begynne med ikke noe unntak fra dette prinsippet. Det var likevel de som nektet, og straffen var streng, ofte fengsel og «arbeide i Jern». Men dersom nekterens motiver var respektable, kunne han slippe forholdsvis billig. I 1848 slapp for eksempel en ung kveker, som retten sa var en kristelig, oppriktig og sannhetskjærlig person, med tre ganger 27 slag med nihalet katt i tre dager, idet man ikke fant grunn til å idømme ham «arbeide i Jern».

Første gang samvittighetsgrunner ble godkjent som grunnlag for å nekte militærtjeneste var ikke før i 1950, med Lystad-saken. Lystad mente at det stred mot hans alvorlige overbevisning å gjøre militærtjeneste av noen som helst art. Han mente at med den forsvarspolitikk og den utenrikspolitikk som landet nå førte, motarbeidet det fredens sak. Og ved å delta i militærøvelser, slik som forholdene var mente Lystad at han direkte ville bidra til å skape krigsfare og til å motarbeide fredssaken som han mente at man med alle midler må være med å fremme. Saken endte med frifinnelse, dommen ble påanket av påtalemyndigheten, men en enstemmig Høyesterett opprettholdt frifinnelsen.

Ettersom Lystad hadde nektet å avtjene verneplikt på grunn av Norges forsvarspolitikk, var nektelsen i realiteten ikke absolutt, men situasjonsbetinget. Retten til situasjonsbetinget nektelse ble avvist av Høyesterett i 1963, i Pedersen-saken. Situasjonsbetinget nektelse kunne ikke godtas fordi den ikke gikk ut på å unnslå seg militærtjeneste av enhver art. Bare den som under alle forhold nektet å gjøre militærtjeneste kunne heretter fritas, ikke den som begrunnet nektelsen med uvilje mot Norges nåværende forsvarspolitikk, alliansepolitikk eller lignende. Loven er dermed blitt tolket slik at det krevdes en pasifistisk oppfatning for fritaking, og retten til fritak av samvittighetsgrunner var derfor ikke absolutt.

7. juli 2011 avgjorde Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag (EMD), at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner var å anse som fullt ut beskyttet av artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon om tanke-, samvittighets og religionsfrihet. Å fengsle en som nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, er dermed å anse som en krenkelse av grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.

Dommen i EMD i 2011 gjorde det nødvendig å revidere den norske militærnekterloven. Med innføringen av Forsvarsloven i 2016, ble militærnekterloven opphevet, og norsk lov brakt i overensstemmelse med internasjonal lov.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bratholm, Anders (1971). «Militærnekting — lov, rettspraksis og behovet for reform» i Lov og Rett 01/1971 (Volum 84)
  • NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Kulturdepartementet 2013.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg