militærnekting

Petition at Draft Resistance
Vietnamkrigen førte til at også USA innførte verneplikt, noe mange nektet. For ikke å bli fengslet valgte mange å rømme landet. Bildet viser dikteren Allen Ginsberg som signerer en petisjon (bønnskrift) om militærnekting i 1967.
Av / National Archives at Boston.

Artikkelstart

Militærnekting er å nekte å utføre pålagt verneplikt i hjemlandets militære styrker. En militærnekter kan ha ulike personlige grunner til å nekte å avtjene militærtjeneste. Oftest er begrunnelsen politiske, religiøse, etiske eller andre overbevisninger; herunder ikke minst pasifisme. Militærnekting er nært knyttet til kampen mot krig, og for fred.

Faktaboks

Uttale
militˈærnekting
Også kjent som

engelsk draft evasion, draft avoidance

Mange land, blant dem Norge, har lovpålagt militær verneplikt. Norge er blant de landene som har lovhjemlet rett til å nekte militær tjeneste, med muligheter for fritak. Nektingen må da være samvittighetsbetinget: Den må være religiøst eller etisk begrunnet, og betinget av prinsipiell motstand mot volds- og våpenbruk, unntatt i nødverge.

Rent politisk begrunnet, situasjonsbestemt, militærnekting er ikke lovlig grunn til fritak, og har ført til en rekke rettssaker og dommer. Omfanget av slik politisk militærnekting har varierer med rådende politiske forhold, gjerne påskyndet av kampanjer for å motivere til nekting. Det var tilfellet i Norge særlig på fra slutten av 1960-tallet og inn på 1970-tallet. Oppsvinget i militærnektingen var ikke minst begrunnet i forsvarssamarbeidet med USA og Vietnamkrigen. Denne krigen førte til at også USA innførte verneplikt, noe mange nektet. For ikke å bli fengslet valgte mange å rømme landet.

Juridisk regulering

Norsk lov fastslår at vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret «hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning» for den enkelte. Dette er nedfelt i forsvarsloven av 12. august 2016, § 35.

7. juli 2011 avgjorde Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag (EMD), at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner var å anse som fullt ut beskyttet av artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Å fengsle en som nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner er dermed å anse som en krenkelse av grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.

Dommen i EMD gjorde det nødvendig å revidere den norske militærnekterloven. Med forsvarsloven av 2016 ble militærnekterloven opphevet, og norsk lov brakt i overensstemmelse med internasjonal lov. Vernepliktige i Norge kan søke om fritak på grunnlag av sin etiske, religiøse eller politiske overbevisning.

I Norge kan den som nekter å gjøre pliktig militærtjeneste, straffes med fengsel fra tre måneder inntil to år, men inntil tre år hvis det skjer i tjenestetiden med fartøy på tokt. I gjentagelsestilfeller er straffen fengsel fra ett til tre år, samt for alltid fradømt rett til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt. Dette er hjemlet i militære straffelov.

Søknad om fritak

I 2000 trådte en ny militærnekterlov i kraft, og erstattet den fra 1965. Tidligere hadde politiet behandlet søknader om fritak, og søkere måtte møte til avhør. Med den nye loven ble egenerklæring innført, og sakene behandlet av Vernepliktsverket, altså i Forsvaret.

Vernepliktige kan søke om fritak tidligst når de møter på sesjon, eller etter at det på annen måte er bestemt om de er skikket til tjeneste (forsvarsloven § 36). En vernepliktig som har søkt om fritak, skal ikke innkalles til tjeneste mens søknaden behandles. Mottas søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan Forsvaret opprettholde innkallingen og bestemme at tjenesten skal fortsette inntil søknaden er behandlet. Søkeren kan bare bli pålagt å fortsette i tjenesten i inntil fire uker. Om fritak for tjeneste mens søknaden behandles heter det at en vernepliktig som har søkt om fritak, likevel ikke er fritatt for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste, eller fritatt for tjenesteplikten i krig eller når krig truer (forsvarsloven § 37).

Søknad om fritak for tjeneste av overbevisningsgrunner behandles etter Forskrift om verneplikt og heimevernstjeneste (vernepliktsforskriften), kapittel 12, av 16. juni 2017. Søkeren skal bruke et søknadsskjema fastsatt av Forsvaret hvor han eller hun skal undertegne en erklæring om at forsvarslovens vilkår for fritak er oppfylt. Forsvarets vedtak kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.

Historisk utvikling

Grunnlovens § 119 fastslår at enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue. Det var til å begynne med ikke noe unntak fra dette prinsippet. Det var likevel de som nektet, og ble straffet. Men dersom nekterens motiver var respektable, kunne han slippe forholdsvis billig.

I nyere tid ble militærnekting et juridisk og politisk spørsmål fra 1950-tallet, påskyndet av den kalde krigen og Norges deltakelse i forsvarsalliansen NATO. I tillegg til de som av samvittighetsgrunner nektet å avtjene enhver form for militær tjeneste, nektet flere å tjenestegjøre i et norsk forsvar som inngikk i NATOs militære struktur, og at Norge var alliert med land som sto for offensiv krigføring, som Frankrike og USA i Indokina, og Portugal i noen av sine afrikanske kolonier. Kampen mot spredningen av atomvåpen bidro til at flere nektet militærtjeneste.

Å nekte militærtjeneste på grunn av Norges forsvarspolitikk innebar at nektelsen i realiteten ikke absolutt, men situasjonsbetinget. Retten til situasjonsbetinget nekting ble avvist av Høyesterett i 1963 fordi den ikke gikk ut på å unnslå seg militærtjeneste av enhver art. Bare den som under alle forhold nektet å gjøre militærtjeneste kunne heretter fritas, ikke den som begrunnet nektelsen med uvilje mot Norges nåværende forsvarspolitikk, alliansepolitikk eller lignende. Denne situasjonsbestemte militærnektingen ble også kjent som politisk militærnekting, og tiltok i styrke særlig i første halvdel av 1970-tallet.

Mens det i 1970 var om lag ett tusen som nektet (av alle årsaker), økte tallet til rundt 2600 i 1974. På 2010-tallet lå antall søknader om fritak på to–tre hundre i året.

Inntil 1. juli 2012 måtte de som ble fritatt for militærtjeneste avtjene sivil verneplikt (siviltjeneste); en pålagt arbeidsplikt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berge, Torun; Elster, E.; Johansen, J.; Koritzinsky, T.; Røed-Larsen, S. Sandnes, S. og Solberg, Ø. (red) (2022). Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge 1922–2022
  • NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Kulturdepartementet 2013.
  • Bratholm, Anders (1971). «Militærnekting — lov, rettspraksis og behovet for reform» i Lov og Rett 01/1971 (Volum 84)
  • Kolstad, Arnulf (red.)(1967). "Nei, vi elsker. Politisk militærnekting". Pax.

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Jon Grepstad

Denne artikkelen er heilt ubrukeleg. Historiedelen har til dømes alvorlege og absurde feil. Alt i 1922 kunne ein fritakast frå militærteneste på religiøst grunnlag eller «andre alvorlige samvittighetsgrunde». Artikkelen må strykast og skrivast om av kvalifiserte forfattarar!

skrev Jon Grepstad

Eg gjer merksam på at kommentaren min gjeld den historiske delen av artikkelen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg