Nødverge, en ellers straffbar handling som foretas for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep. Nødverge kan utøves både mot angrep på person eller på ting.

Nødvergehandlingen må ikke overskride det som fremstiller seg som nødvendig, og ikke gå åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. Det innebærer at man må foreta en konkret vurdering der farligheten av angrepet veies opp mot de virkemidler som brukes til å forsvare seg. Dersom disse vilkårene er oppfylt, kan ingen straffes for det man foretar seg i nødverge.

I forbindelse med vedtakelsen av straffeloven i 2005 la Justisdepartementet til grunn at behovet for regler om straffrihet ved nødverge var ubestridt:

«De fleste oppfatter det som en naturlig og selvfølgelig rett å kunne forsvare seg selv og andre mot ulovlige angrep. Riktignok er det grunnfestet hos oss at politiet har ansvaret for rettshåndhevel­sen. Men politiet vil ikke kunne beskytte hver enkelt mot et hvilket som helst angrep – uansett når og hvor dette måtte skje. Trolig vil også nødverge­retten kunne ha en viss forebyggende funksjon. Kunnskap om at den som angripes, lovlig kan ta igjen, vil kunne bevirke at angrepet  likevel ikke skjer. Men det kan heller ikke utelukkes at slik pri­vat rettshåndhevelse enkelte ganger kan føre til en mer tilspisset situasjon».

Nødverge kan normalt ikke anvendes mot offentlig myndighetsutøvelse.

Den som går for langt i en nødvergesituasjon, kan etter rettens skjønnsmessige vurdering likevel frifinnes. Adgangen gjelder bare når «særlige grunner tilsier frifinnelse». Det må ha foreligget ekstraordinære forhold, for eksempel et sterkt tidspress som gjør overskridel­sen svært forståelig. Straffen kan uansett settes lavere enn ellers dersom det foreligger en nødvergesituasjon.

Bestemmelsene om nødverge fremgår av straffeloven §§ 18, 80 og 81.

Nødvergehandlinger er ikke bare straffrie, men også rettmessige. Eventuelle skader kan ikke kreves erstattet fra skadevolderen.

Den som bryter loven i andre tilfelle enn for å forsvare seg mot eller avverge et angrep, men som gjør dette for å beskytte et større gode enn den lovbrudd som foretas, handler ikke i nødverge, men skal vurderes etter reglene for nødrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.