Metter var telegrafiske værobservasjoner fra skip, sendt som korte koder med observasjonsdata.

Faktaboks

Også kjent som

Meteorologiske observasjoner

En mette ga meteorologiske observasjoner, som ble sendt til land, og eventuelt andre skip. Sammen med andre metter sendt fra andre skip, dannet disse grunnlaget for tegning av et værkart. Dette i sin tur dannet grunnlaget for varsling av været den nærmeste tiden.

Mettene ble sendt med forkortelser for de ulike observasjonene:

Kode Betydning
Y Ukedag (nummer)
Q Fartøyets plass i koordinatsystemet (kvadrant på kloden i forhold til ekvator & Greenwich-meridianen)
Lalala Fartøyets geografiske breddegrad
Lololo Fartøyets geografiske lengdegrad
GG Klokkeslett (GMT)
N Samlet skydekke i åttendedeler
dd Vindens retning i dekagrader (tiendedelsgrad)
ff Vindens styrke i knop
VV Synsvidde
ww Været ved observasjonstiden
W Været siden forrige hovedobservasjon
PPP Lufttrykk ved havoverflaten
TT Luftens temperatur
Nh Mengden av lave skyer
CL Type skyer i de lavere luftlag
CM Type skyer i de midlere luftlag
CH Type skyer i de høyere luftlag
h Høyde til laveste skylag
Ds Fartøyets kurs de siste 3 timer
vs Fartøyets fart de siste 3 timer
a Barografkurvens forløp
pp Barometertendensen

Noen metter kunne i tillegg gi opplysninger om sjøgang, sjøtemperatur, og duggpunktstemperatur.

Sending av meteorologiske observasjoner skjer fortsatt fra enkelte skip, og fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen, Norskehavet, og Barentshavet. Disse sendes ikke lenger med telegraf. Fra 1948 til 2010 lå det egne værskip i havet, som sendte observasjoner til Meteorologisk institutt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg