Værskip, skip som lå i fast posisjon og hadde til formål å foreta meteorologiske observasjoner på fastlagte posisjoner til havs. Skipene foretok vanligvis fullstendige meteorologiske bakkeobservasjoner hver time og radiosondeobservasjoner fra høyere luftdrag hver sjette time, dessuten oseanografiske og klimagass-målinger.

Etter den annen verdenskrig ble det satt i drift et betydelig antall værskip, for en stor del tidligere krigsfartøyer. Driften ble delvis finansiert av luftfarten gjennom Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon (ICAO). Tjenesten var dengang nødvendig for en forsvarlig transatlantisk luftfart. Bedre navigasjonsmetoder, sambandsmidler og flyteknologi reduserte værskipenes betydning for luftfarten. Administrasjonen av skipene ble i 1974 overtatt av Den meteorologiske verdensorganisasjonen. I dag er værskipene erstattet av små automatiske stasjoner (bøyer) som sender via satellitt, dels også av direkte satellittobservasjoner. Det er også observasjoner fra borerigger og fra et stort antall skip i fart.

Etter 1995 og fram til utløpet av 2009 var det bare ett betjent værskip skip igjen, plassert i det nordlige Atlanterhavet på 66° n.br., 2° ø.l., og drevet av Norge. Stasjonsbetegnelsen var "M" , også kalt Polarfront. Ved sin beliggenhet, like vest for Norge, var den meget viktig for værvarslingen. Stasjonen har dessuten en oseanografisk og atmosfærisk datarekke på over 50 år, fra havet ned til 1000 m dyp, fra forholdene ved havoverflaten og et stykke opp i stratosfæren. Disse dataene er ansett for å være viktige med tanke på overvåkingen av klimaendringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.