Luftfotografering er et viktig hjelpemiddel i søking etter anlegg fra forhistorisk tid. Det som fotograferes, er ikke anleggene selv, men de merker de har fremkalt på jordoverflaten eller på vegetasjonen. Slike spor kommer som regel frem bare under spesielt gunstige forhold. De viser seg enten ved skyggespor som dannes pga. små høydeforskjeller i vegetasjonen eller selve terrenget eller ved fargeforskjeller i overflaten. I tørkeperioder vil f.eks. de plantene som kan sende røttene dypt ned i jorden, bli kraftigere og modnes senere enn planter som står grunt. Arkeologisk luftfotografering startet i Storbritannia mellom verdenskrigene, og mange viktige arkeologiske funnsteder som graver, gårdsanlegg og åkersystemer er oppdaget ved denne metoden.