Geomatikk, samlebetegnelse for virksomhet knyttet til innsamling, bearbeiding, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon og anvendelse av romlig stedfestet informasjon. Uttrykket geomatikk har i økende grad etter overgangen til det 21. århundre erstattet tidligere uttrykk som «kart og oppmåling» og «karttekniske fag». I løpet av den siste delen av 1900-tallet har det tradisjonelle kart og oppmålingsfaget gjennomgått en rivende utvikling. Digitale teknikker spiller en stadig mer avgjørende rolle i alle ledd i behandlingen av stedfestede data, eller geodata, som er en ofte benyttet betegnelse. Enkeltdisiplinene landmåling, kartografi, geodesi, hydrografi, fotogrammetri og fjernmåling er stadig relevante, men disse har nå i enda sterkere grad enn tidligere blitt supplert med disipliner som matematikk, fysikk, elektronikk, informatikk, systemanalyse og kommunikasjon. På dette grunnlag har det derfor vært et ønske å innføre en ny betegnelse som kunne gjenspeile den svært omfattende utvikling som har funnet sted innen fagområdet.

Termen geomatikk ble introdusert i Frankrike på slutten av 1960-årene, ble benyttet for første gang i et vitenskapelig arbeide midt på i 1970-årene og fikk sitt gjennombrudd i Canada tidlig i 1990-årene, både i fransk- og engelskspråklige områder (geomatique/geomatics). Deretter har den fått stadig større utbredelse internasjonalt og kan nå sies å være vel etablert også i Norge. Norske universiteter og høgskoler som tilbyr utdanninger innen fagområdet har tatt i bruk geomatikk som navn på de aktuelle studieprogrammene, og tidligere Norske oppmålingskontorers forening heter nå Geomatikk Bedriftene. Kartverket har imidlertid holdt fast ved sitt kartrelaterte navn, mens tidligere Norges karttekniske forbund (NKTF) har blitt til GeoForum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.