leie – Store norske leksikon

Leie, brukes i juridisk språkbruk om flere former for leieavtaler: arbeidsleie, verksleie og tingsleie, men blir først og fremst brukt i siste betydning.

Gjennom en arbeidsavtale (arbeidsleie), stiller arbeidstakeren sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiveren.
Gjennom verksleie forplikter verksmesteren seg til å utføre et bestemt arbeid for verksherren for en bestemt sum, for eksempel bygge et hus.
Gjennom tingsleie overlater utleieren en ting eller formuesgjenstand til leieren for en viss periode mot betaling . I motsetning til ved salg overdras gjenstanden altså ikke permanent.

Tingsleie

De rettsregler som gjelder for partenes innbyrdes forhold og om forholdet til tredjemann, er forskjellige etter som tingen er fast eiendom eller løsøre.

Fast eiendom

Det gjelder forskjellige regler for leie av hus og jord.

husleie reguleres av husleieloven.
forpaktning er en form for jordleie som kan omfatte både selvstendige bruk og mindre jordstykker, men forholdet kalles vanligvis bare forpaktning når leieforholdet hovedsakelig gjelder landbruksforhold.
tomtefeste er en ordning der man leier tomtegrunn for oppføring av bygning man selv eier.

Løsøre

Leie av løsøre er i liten grad lovregulert, og alt vil da avhenge av avtalen og av det som er skikk og bruk på stedet. Som alminnelige regler i mangel av særlig avtale gjelder blant annet: vederlaget må regnes etter det som er vanlig i slike forhold; leietiden er ubestemt når ikke særlige forhold tilsier noe annet, slik at hver av partene når som helst kan kreve forholdet hevet; leieren er uberettiget til å overlate den leide gjenstand til andre (fremleie); han plikter å behandle den med omhu, men hendelig skade faller eieren til last.

Korttidsleie

Nye leieformer er etter hvert blitt vanlig, for eksempel har korttidsleie av biler, fjernsynsapparater og lignende fått økt praktisk betydning. Det samme gjelder leie av kapitalkrevende investeringsvarer på åremålsbasis, men da er selve finansieringsformålet hovedsaken, se leasing.

Leie av skip

Ved leie av skip må leieren sørge for bemanning og utrustning av skipet, leieren blir skipets reder, og rederansvaret påhviler i det vesentligste ham og ikke eieren. Leien gjelder for så vidt bare det nakne skip, og en kontrakt om leie av skip betegnes gjerne som bare boat charter. Leie av skip forekom relativt sjelden, men er i den senere tid blitt noe mer alminnelig, særlig som et ledd i skipsfinansieringen. Forskjellig fra leie av skip er befraktning.

Les mer i Store norske leksikon

avtaleloven

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Avtalerett

Markus Hoel Lie

Professor, UiT – Norges arktiske universitet