Reglene i lovens kapittel 1 gjelder som nevnt både for omsetningsgjeldsbrevene og de enkle gjeldsbrevene.
Den som utsteder et gjeldsbrev, mister ikke derved sine innsigelser fra det rettsforholdet som er grunnlag for gjeldsbrevet hvis ikke noe annet er avtalt (gjeldsbrevloven § 1). Er et gjeldsbrev utstedt av flere, er de solidarisk ansvarlige dersom det ikke foreligger annen avtale (gjeldsbrevloven § 2 første ledd).
Når det ikke er sagt noe annet, skal et gjeldsbrev betales der fordringshaveren bor, eller på forretningsstedet hvis han driver forretning (gjeldsbrevloven § 3). Ihendehavergjeldsbrev skal dog betales i skyldnerens forretningslokale (gjeldsbrevloven § 4). Er det ikke bestemt noe om betalingstiden, har skyldneren rett til å betale så snart han vil (gjeldsbrevloven § 5 første ledd første punktum), men han er forpliktet til å betale straks fordringshaveren krever det (gjeldsbrevloven § 5 første ledd annet punktum). Betaler ikke skyldneren i tide, skal han svare forsinkelsesrente fra den dag gjelden skulle ha vært betalt (gjeldsbrevloven § 6 første ledd). Fordringshaveren beholder også sin rett til erstatning hvis han har lidt tap som forsinkelsesrenten ikke dekker (gjeldsbrevloven § 6 annet ledd).
Overdras et gjeldsbrev til eie eller pant og det ikke foreligger en gave, er overdrageren ansvarlig for at fordringen består hvis mottakeren ikke visste eller burde vite at fordringen ikke eksisterte (veritasansvar), jf. gjeldsbrevloven § 9. Består ikke fordringen, må altså overdrageren erstatte det tapet mottakeren lider. Overdrageren av et gjeldsbrev er derimot bare bare ansvarlig for at skyldneren er vederheftig (har betalingsevne og -vilje) når han har påtatt seg det (bonitasansvar), jf. gjeldsbrevloven § 10.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.