forbrukslån

Forbrukslån er en type lån der låntaker ikke stiller sikkerhet i eiendeler som for eksempel hus, hytte eller bil som pant. Kreditt knyttet til kredittkort og andre betalingskort regnes også som forbrukslån. Forbrukslån gis av banker og finansieringsselskaper.

Innretning

Lån uten sikkerhet medfører større risiko for tap for kreditor (utlåner), og derfor er renten på forbrukslån vanligvis mye høyere enn på boliglån. Nedbetalingstiden for forbrukslån er dessuten kortere enn for boliglån, og lånebeløpene er mindre.

Lånet innvilges på bakgrunn av en kredittsjekk og en beregning av kundens evne til å betjene lånet. Ved mislighold av et forbrukslån har ikke kreditor sikkerhet i eiendeler. Kreditor har likevel mulighet til å kreve inn skyldig beløp etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Tilbydere

Noen banker har spesialisert seg på forbrukslån, og disse har tatt store markedsandeler de siste årene. De største forbrukslånsbankene er Bank Norwegian, Santander Consumer Bank, yA Bank og Komplett Bank.

Omfang

Kilder: Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.
Kilder: Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå .

Forbrukslån utgjør en liten andel av norske husholdningers gjeld – i 2019 kun i underkant av fire prosent av total gjeld (se figur 1), noe som tilsvarte i overkant av 157 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal 2018. Omtrent 45 prosent av dette er kredittkortlån, og 67 prosent av kredittkortlånene er rentebærende. Fordi forbrukslån har mye høyere rente enn boliglån, sto forbrukslån for rundt 14 prosent av husholdningenes samlede rentebetalinger i 2017.

Veksten i forbrukslån har vært sterkt økende de siste årene, og veksten har vært betydelig høyere enn veksten i husholdningenes samlede gjeld. I 2017 var veksten på rundt 15 prosent, men den var 12 prosent i 2018. Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank har stått for over 65 prosent av veksten i forbrukslån siden 2014. I 2019 har imidlertid veksten i forbrukslån avtatt betydelig, og i tredje kvartal 2019 var tolvmånedersveksten på 0,2 prosent. Forbrukslån er årsak til en uforholdsmessig høy andel av utlånstapene i personmarkedet (se figur 2).

Regulering

Myndighetene har innført flere tiltak for å begrense omfanget og veksten av forbrukslån. Hensikten er blant annet å bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere risikoen for at lånekunder tar opp lån de ikke kan betjene.

Et av tiltakene omfatter innføring av et register for privatpersoners usikrede gjeld (gjeldsinformasjonsloven). Barne- og familiedepartementet har gitt tre virksomheter konsesjon til å drive som gjeldsinformasjonsforetak: Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon AS og Experian Gjeldsregister AS. Gjeldsinformasjonsloven gir rammer for hvilke aktører som kan benytte seg av informasjon fra gjeldsregistrene. Gjeldsinformasjonsforetakene etablerte registre med oversikt over usikrede lån fra 1. juli 2019. Disse bidrar til at finansforetak kan gjøre en grundigere kredittvurdering av kunder enn tidligere.ptember 2019 var utlånsvolumet registrert i registerne på ca 154 milliarder kroner.

Et annet tiltak er ikrafttredelse av forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån, også kalt forbrukslånsforskriften. Denne trådte i kraft 12. februar 2019 og skal gjelde til 31. desember 2020. Forskriften representerer en innstramming av Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Forskriftsfesting ble vedtatt fordi undersøkelser viste at retningslinjene ikke ble tilfredsstillende etterlevd. I likhet med boliglånsforskriften setter forbrukslånforskriften grenser for maksimal gjeldsgrad for kunder (kundens samlede gjeld kan ikke overstige fem ganger årsinntekt) og krav om at kunden skal kunne håndtere en renteøkning på 5 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Et forbrukslån skal heller ikke ha mer enn 5 års løpetid, og utlåner skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet.

Forskrift om markedsføring av kreditt trådte i kraft 1. juli 2017 og angir blant annet hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med markedsføring av kreditt samt forbud mot å fremheve visse opplysninger ved å gi dem en mer fremtredende plass eller eksponering i markedsføringsmaterialet. Ved markedsføring av kredittavtaler skal det blant annet opplyses om effektiv rente og andre kostnader, samlet kredittbeløp, løpetid, totalbeløp og størrelse på eventuelle avdragsbetalinger. Forskriften forbyr også markedsføring av kredittavtaler ved dørsalg.

Forskrift om fakturering av kredittkortgjeld trådte i kraft 4. april 2017 og gjelder utforming av betalingshenvendelser i forbindelse med avtaler om rammekreditt. Forskriften angir at finansforetaket må foreslå betaling av hele den utestående kreditten når de sender en betalingshenvendelse. I tillegg skal finansforetaket gjøre kunden kjent med at det foreslåtte beløpet kan endres til et mindre beløp, lik eller høyere minimumsbeløpet kunden er forpliktet til å betale. Finansforetaket skal gjøre kunden kjent med de kostnadene som påløper dersom de velger å betale et lavere beløp enn den samlede utestående kreditten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg