Forbrukslån er en type lån der låntaker ikke stiller sikkerhet i eiendeler som for eksempel hus, hytte eller bil som pant. Kreditt knyttet til kredittkort og andre betalingskort regnes også som forbrukslån. Forbrukslån gis av banker og finansieringsselskaper.
Innretning
Lån uten sikkerhet medfører større risiko for tap for kreditor (utlåner), og derfor er renten på forbrukslån vanligvis mye høyere enn på boliglån. Nedbetalingstiden for forbrukslån er dessuten kortere enn for boliglån, og lånebeløpene er mindre.
Lånet innvilges på bakgrunn av en kredittsjekk og en beregning av kundens evne til å betjene lånet. Ved mislighold av et forbrukslån har ikke kreditor sikkerhet i eiendeler. Kreditor har likevel muligheter til å kreve inn skyldig beløp etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Tilbydere
Noen banker har spesialisert seg på forbrukslån, og disse har tatt store markedsandeler de siste årene. De største forbrukslånsbankene er Bank Norwegian, Santander Consumer Bank, yA Bank og Komplett Bank.
Omfang
Figur 1: Norske husholdningers gjeld fordelt etter type Kilder: Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Gjengitt med tillatelse
Figur 2: Vekst i forbrukslån 2008-2018 Kilder: Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå . Gjengitt med tillatelse
Forbrukslån utgjør en liten andel av norske husholdningers gjeld; i 2018 kun tre prosent av total gjeld (se figur 1), noe som tilsvarer i overkant av 106 milliarder kroner. Rundt halvparten av dette er kredittkortlån, og 70 prosent av kredittkortlånene er rentebærende. Fordi forbrukslån har mye høyere rente enn boliglån, sto forbrukslån for rundt 14 prosent av husholdningenes samlede rentebetalinger i 2017.
Veksten i forbrukslån har vært sterkt økende, og veksten er betydelig høyere enn veksten i husholdningenes samlede gjeld (se figur 2). I 2017 var veksten cirka 15 prosent, men den har avtatt noe i 2018. Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank har stått for over 65 prosent av veksten i forbrukslån siden 2014. Forbrukslån er årsak til en uforholdsmessig høy andel av utlånstapene i personmarkedet.
Regulering
Myndighetene har innført tiltak for å begrense omfanget og veksten av forbrukslån. Hensikten er blant annet å bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere risikoen for at lånekunder tar opp lån de ikke kan betjene. Tiltakene omfatter innføring av et register for privatpersoners usikrede gjeld (gjeldsinformasjonsloven), egne retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, en forskrift om markedsføring av forbrukslån og en forskrift om fakturering av kredittkortgjeld.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.