Forbrukslån er en type lån der låntaker ikke stiller sikkerhet i eiendeler som for eksempel hus, hytte eller bil som pant. Kreditt knyttet til kredittkort og andre betalingskort regnes også som forbrukslån. Forbrukslån gis av banker og finansieringsselskaper.

Lån uten sikkerhet medfører større risiko for tap for kreditor (utlåner), og derfor er renten på forbrukslån vanligvis mye høyere enn på boliglån. Nedbetalingstiden for forbrukslån er kortere enn for boliglån, og lånebeløpene er mindre.

Lån innvilges på bakgrunn av en kredittsjekk og en beregning av kundens evne til å betjene lånet. Ved mislighold av et forbrukslån har ikke kreditor sikkerhet i eiendeler. Kreditor har likevel muligheter til å kreve inn skyldig beløp etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Noen banker har spesialisert seg på forbrukslån, og disse har tatt store markedsandeler de siste årene. De største forbrukslånsbankene er Bank Norwegian, Santander Consumer Bank, yA Bank og Komplett Bank.

Figur 1: Norske husholdningers gjeld fordelt etter type Kilder: Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Gjengitt med tillatelse

Figur 2: Vekst i forbrukslån og husholdningers gjeld 2008-2017 Kilder: Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå . Gjengitt med tillatelse

Forbrukslån utgjør en liten andel av norske husholdningers gjeld; i 2017 kun tre prosent av total gjeld (se figur 1), noe som tilsvarer i overkant av 100 milliarder kroner. Rundt halvparten av dette er kredittkortlån, og 70 prosent av kredittkortlånene er rentebærende. Fordi forbrukslån har mye høyere rente enn boliglån, sto forbrukslån for rundt 14 prosent av husholdningenes samlede rentebetalinger i 2017.

Veksten i forbrukslån har vært sterkt økende, og veksten er betydelig høyere enn veksten i husholdningenes samlede gjeld (se figur 2). I 2017 var veksten cirka 15 prosent. Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank har stått for over 65 prosent av veksten i forbrukslån siden 2014. Forbrukslån er årsak til en uforholdsmessig høy andel av utlånstapene i personmarkedet.

Myndighetene har innført tiltak for å begrense omfanget og veksten av forbrukslån. Hensikten er blant annet å bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere risikoen for at lånekunder tar opp lån de ikke kan betjene. Tiltakene omfatter innføring av et register for privatpersoners usikrede gjeld (gjeldsinformasjonsloven), egne retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, en forskrift om markedsføring av forbrukslån og en forskrift om fakturering av kredittkortgjeld.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.