Kjøp er overdragelse av eiendomsrett til en ting mot et vederlag i form av penger.

Den som overdrar tingen omtales som "selger", mens den som overtar tingen omtales som "kjøper".

Skal vederlaget ytes i annet enn penger, taler man om bytte. Historisk har kjøp utviklet seg fra byttet.

Kjøp er den viktigste av alle kontrakter og spiller en helt dominerende rolle i rettslivet, særlig innenfor handelsretten.

Gjenstand for kjøp (i handelskjøp vanligvis kalt «vare») kan være en hvilken som helst ting som har omsetningsverdi og ikke hører til de uavhendelige rettsgoder. Ettersom avtaler gjelder en bestemt ting eller en viss mengde av ting av en bestemt art, sier man at kjøpet er individuelt eller generisk bestemt. Når ytelse og vederlag utveksles samtidig, foreligger kontantkjøp, når det blir gitt henstand med betalingen av vederlaget, kredittkjøp.

For kjøpekontrakter er det som regel ikke foreskrevet bestemte former. Kjøp av visse ting, som fast eiendom, registreringspliktig skip med mer, må imidlertid tinglyses eller registreres for å få rettsvern, og må derfor gjøres skriftlig.

Reglene i kjøpsloven av 13. mai 1988 gjelder for alle slags kjøp som ikke er forbrukerkjøp, bortsett fra kjøp av fast eiendom, som er regulert i lov om avhending av fast eiendom (avhendingsloven) av 3. juli 1992. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34, se forbrukerkjøp. Dessuten har man særlige regler om kredittkjøp. Kjøpsloven gjelder bare dersom ikke annet følger av avtalen eller handelsbruk.

Kjøpsloven bygger på Wien-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp av 1980. Mange av lovens regler sees som utslag av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, og dens regler bygger på tidligere kontraktspraksis og handelsbruk.

Kjøpsloven har nærmere regler bl.a. om tid og sted for oppfyllelsen, om rett til å kreve «ytelse mot ytelse», om at selgeren bærer risikoen for uhell som rammer salgsgjenstanden før levering, om kjøperens rettigheter ved forsinkelse eller mangler ved leveringen, og selgerens rettigheter ved forsinket betaling av kjøpesummen. Dersom en forsinkelse eller mangel utgjør et vesentlig kontraktsbrudd kan kjøper heve kjøpet. Hver av partene skal da levere tilbake den ytelse de har mottatt.

I mange bransjer brukes det utførlige «leveringsbetingelser» eller andre standardiserte kontraktsvilkår, som på mange og vesentlige punkter avviker fra lovens regler. Denne «klausulretten» angir derfor hvilke regler som vesentlig følges i praksis, og loven får (utenfor forbruker-kjøp) hovedsakelig subsidiær betydning.

Kjøp av fast eiendom reguleres av lov om avhending av fast eiendom av 3. juli 1992 nr. 93. Loven gjelder også bytte og gave. Den er fravikelig, men kan ikke fravikes til skade for forbruker. Den inneholder bl.a. bestemmelser om reklamasjonsfrister, partenes rett til å heve avtalen og hva som skal regnes som tilbehør til eiendommen.

  • Hagstrøm, Viggo: Kjøpsrett, 2005, isbn 82-15-00736-8, Finn boken
  • Krüger, Kai: Norsk kjøpsrett, 4. utg., 1999, isbn 82-419-0223-9, Finn boken
  • Martinussen, Roald: Kjøpsrett, 5. utg., 2004, isbn 82-02-24146-4, Finn boken
  • Selvig, Erling: Kjøpsrett til studiebruk, 3. utg., 2006, isbn 82-15-00949-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.