Kulturmarxisme er et begrep som siden 1990-tallet er tatt i bruk innen høyreorienterte miljøer som generell betegnelse på liberal og/eller venstreorientert politikk i vestlige samfunn.

Begrepet kulturmarxisme står sentralt i høyreorientert politisk retorikk, særlig i USA. Blant annet brukt av de republikanske politikerne Ron Paul og Pat Buchanan i politisk debatt. I den norske terroristen og massemorderen Anders Behring Breiviks kompendium 2083: A European Declaration of Independence fra 2011, brukes det også i utstrakt grad. (‘Kulturmarxisme’ er nevnt 103 ganger, ‘kulturmarxist’ 347 ganger).

Begrepet kulturmarxisme ble popularisert i høyreorienterte kretser i USA – spesielt i tilknytning til tankesmiene The Center for Cultural Conservatism og The Free Congress Foundation – på 1990-tallet. Det er bruken av ‘kulturmarxisme’ som oppsto på bakgrunn av disse tankesmienes arbeider som ligger til grunn for Behring Breiviks begrepsbruk.

En sentral tekst i den høyreorienterte forståelsen av kulturmarxisme er William S. Linds (født 1947) ‘The Origins of Political Correctness’ fra rundt 2000, som også er reprodusert i sin helhet i Anders Behring Breiviks kompendium 2083. Lind hevder her at ‘kulturmarxisme’, som han sporer tilbake til sentrale marxistiske teoretikere i det 20. århundre som Georg Lukács (1885-1971) og  Antonio Gramsci (1891-1937), er et forsøk på å omsette klassisk marxistisk teori i arven etter Karl Marx og Friedrich Engels til kulturelle termer.

Det er solide historiske holdepunkter for at det med blant andre Lukacs og Gramsci fant sted det man kan kalle en ‘kulturell vending’ i det 20. århundres marxistiske teori. Dette innebar at man i tråd med Gramscis teorier (blant annet uttrykt i hans fengselsdagbøker skrevet fra 1929 til 1935), i langt større grad enn innen klassisk marxistisk teori, anså det kulturelle feltet som en arena uavhengig av økonomiske faktorer. Ifølge teorien genererte også denne arenaen nye former for dominans fra de økonomiske, sosiale og politiske elitenes side i det moderne borgerlige samfunnet.

Selv om det framstår som klart at marxistisk teori ble brukt til å analysere ideen om kultur etter Gramsci, er det langt mer omstridt  at ‘kulturmarxisme’ er identisk med det William Lind kaller «politisk korrekthet» og «multikulturalisme».’ På dette punkt inngår Linds bruk av begrepet først og fremst i en polemisk og kulturkonservativ høyreorientert politisk retorikk. Her ansees den «vanlige» hvite amerikaners interesser, verdier og frihet som truet av det Lind omtaler som «svikefulle» politiske, økonomiske og sosiale eliters antatte tilslutning til liberale politiske ideer. Særlig gjelder dette ideer forankret i feminisme, anti-rasisme, homofil- og lesbisk rettighetskamp, som Levine (2011) blant annet påpeker.

At Linds bruk av begrepet er idiosynkratisk på dette punktet, understrekes også av at begrepet ‘kulturmarxisme’ aldri har vært særlig sentralt i selvforståelsene til verken europeiske eller amerikanske intellektuelle med interesse for Lukacs og Gramsci. Kulturmarxisme er heller ikke benyttet i fagterminologien til Lukacs’ og Gramscis «arvtakere» i Frankfurterskolen og innen kulturstudier [cultural studies]. Linds tilbakevendende retoriske understrekning av at særlig Frankfurterskolens ledende teoretikere (Max Horkheimer og Theodor W. Adorno) var av jødisk opprinnelse, har også ført til at hans ideer om ‘kulturmarxisme’ har blitt brukt av ulike hatgrupper i klart antisemittisk retorikk.

Begrepet ‘kulturmarxisme’ forekommer ofte i høyreekstrem retorikk på islamofobe ‘kontrajihadistiske’ nettsteder av den art som bidro til Behring Breivik’s ‘selv-radikalisering’ (se Brown 2011). Begrepet brukes ofte i tilknytning til påstander om at en angivelig, og ofte uspesifisert,«multikulturalistisk venstreside» står i ledtog med islam og/eller islamister som forsøker å overta makten i Europa (se Dabashi 2011).  Det inngår her som et sentralt element i islamofobe konspiratoriske ideer.

I Anders Behring Breiviks kompendium 2083 kan bruken av ‘kulturmarxisme’ betegnes som absurd i norsk politisk kontekst. Det hevdes blant annet av Behring Breivik at det konservative partiet Høyre er del av en ‘kulturmarxistisk’ og ‘multikulturalistisk’ allianse, selv om partiet aldri har vært influert av marxistisk teori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. november 2016 skrev Nataniel Pedersen

Etter å ha lest denne teksten har jeg ikke blitt klokere på definisjon av kulturmarxisme, for her var det mer fokus på hvem som har brukt ordet og i hvilken kontekst. Foreslår at det første paragraf inneholder en kortfattet definisjon på det relevante ordet, i likhet med mange andre snl.no-artikler.

13. november 2016 svarte Dag Einar Thorsen

Hei, og takk for innspill. Denne artikkelen faller inn i nokså spesiell kategori, fordi den omhandler en betegnelse hvis bruk er begrenset til noen nokså spesielle sammenhenger og miljøer. Derfor har nok artikkelforfatteren ment at det er viktigere å formidle akkurat det, enn å definere en betegnelse som ikke er blitt definert på en spesiell stringent måte av dem som har benyttet seg av den. Men kom gjerne med forslag til forbedringer!

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.