Det var særlig etter debatten som fulgte utgivelsen av Allan Blooms bok The Closing of the American Mind fra 1987, at begrepet ble utbredt i amerikansk samfunnsdebatt. I boken hevder Bloom at høyere utdanning i USA i etterkrigstiden har blitt preget av en form for kulturrelativisme og en overdreven åpenhet overfor andre kulturer, noe som i følge Bloom har gjort kritisk tenkning omkring både egen og andres kultur vanskelig eller umulig.
Etter debatten om Blooms bok ble «politisk korrekthet» særlig brukt for å beskrive forsøk på tabuisering av ord, bilder eller tenkemåter som potensielt kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper. I enkelte sammenhenger ble også klassiske verk innen litteratur og film stemplet som potensielt støtende og forsøkt fjernet fra pensum i skoleverket og ved universitetene. Ved å uttrykke seg politisk korrekt – og ved å unngå politisk ukorrekte uttrykksmåter – skulle man forhindre og forebygge diskriminering av blant annet kvinner, etniske eller religiøse minoriteter, homofile og utviklingshemmede.
Kritikere av politisk korrekthet har i den senere tid begynt å bruke betegnelsen for å beskrive det de ser som trusler mot ytringsfriheten, og til dels som et uttrykk for en falsk eller misforstått radikalisme, etter mønster av analysen i Blooms bok. Enkelte kritikere har også gjort et poeng av å være politisk ukorrekte i sin måte å uttrykke seg på, for eksempel ved å bruke eldre og ofte nedsettende betegnelser på minoriteter, nettopp for å provosere fram en reaksjon fra meningsmotstandere.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.