Sjøanemone
De fleste fester seg til underlaget ved hjelp av en fotskive og kan langsomt flytte seg bortover.
Sjøanemoner

Sjøanemoner. Tegningen viser den store, oppdelte coelenteron (felles tarm- og kroppshule med bare én åpning) hos en sjøanemone. Septenes indre, frie kanter er fortykket og rike på kjertelceller.

Av /Store norske leksikon ※.
Sjøanemoner (foto, hesteaktinie)

Arten hesteaktinie finnes langs norskekysten.

Av /KF-arkiv ※.

Sjøanemoner, eller sjøroser (Actiniaria), en orden av koralldyr i underklassen sekstallskoraller (Hexacorallia). De omfatter enkeltlevende arter, skjelettløse, praktfullt farget, og av betydelig størrelse (tropiske opptil 60 cm i diameter). De fleste fester seg til underlaget ved hjelp av en fotskive og kan langsomt flytte seg bortover. Enkelte arter sitter nedgravd på sandbunn, noen få er pelagiske. Polyppen er sterkt kontraktil, tentaklene tett besatt med nesleceller som dreper små planktondyr eller til og med småfisk som føres ned i magen.

Faktaboks

Også kjent som
sjøroser
Vitenskapelig navn
Actiniaria
Beskrevet av
R. Hertwig, 1882

Artsmangfold

Det finnes 59 arter av sjøanemoner langs norskekysten. Blant disse er den blodrøde hesteaktinien med tykke tentakler og sjønellik med mange, tynne, tettstående tentakler.

Andre eksempler er ålegrassjørose, Sagartiogeton viduatus, som sitter festet på ålegras på grunt vann. Kroppen som blir bare 5 cm lang, er utstyrt med tallrike, lange tentakler. Er utbredt langs våre kyster nord til Trondheimsfjorden.

Mudderbunnsjørose, Bolocera tuediae, finnes langs hele norskekysten. Den blir 30 cm i diameter, og er utstyrt med opptil 200 kraftige tentakler rundt munnåpningen. Den lever gjerne på bløt bunn, men festet til et hardt underlag, og forekommer på litt dypere vann langs hele norskekysten.

Fjæresjørose, Urticina felina, blir 15 cm i bredde og høyde, og er utstyrt med opptil 160 kraftige, fiolette tentakler. Den lever på grunt vann, festet til stein eller fjellsprekker, men også på dypere vann, og er vanlig langs hele norskekysten.

Karminrød sjørose, Stomphia coccinea, kan bli opptil 8 cm høy og kan ha 80 tentakler i flere sirkler rundt munnåpningen. I utbredelse finnes den helt til Arktis, festet til steiner og skjell, ofte under 15 meters dybde.

Flere sjøanemoner lever på sneglehus som er bebodd av eremittkreps. En art i varmere strøk er Calliactis parasitica, som flytter seg fra et hus til et annet når verten skifter bolig. En annen art, eremittkrepssjørose, er vanlig i nordlige deler av Atlanterhavet og Nordsjøen. Den omslutter sneglehuset slik at tentaklene peker framover og beskytter eremittkrepsen mot fiender.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Moen, F.E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.

Faktaboks

sjøanemoner
Actiniaria
Artsdatabanken-ID
340
GBIF-ID
705

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg