Kjølsvinet er det laveste punktet på innsiden av et fartøy.
Faktaboks
- Etymologi
- av kjøl og svin, muligens en omdannelse av svill, ‘terskel’.
Kjølsvinet går ofte langs hele kjølens lengde, og er ofte en forsterkning til selve kjølen. Visse båttyper har et punkt midt på kjølsvinet som er lavere enn resten, der vann og annet samler seg, og avsuget til lensepumpen gjerne er. På eldre treskip lå kjølsvinet oppå spantene rett over kjølen, og var boltet til denne gjennom bunnstokkene. På seilbåter ligger kjølboltene i kjølsvinet, men som regel ikke på det laveste punktet for å unngå korrosjon.
Opprinnelsen til ordet kjølsvin er noe uklar, men brukes i dag i de fleste germanske språk. Kjølsvinet kjennetegnes som regel ved å være et urent sted der fukt og skitt samler seg, og kan ha betydning for ordets opphav. Det norske ordet kjølsville kan være utgangspunktet for varianten kjølsvin som brukes i skandinaviske språk. I tysk språktradisjon var en passasjer kalt kjølgris, kielschwein, når vedkommende måtte sitte relativt ukomfortabelt på dørken for å gi plass til de som skulle ro, og de som skulle styre.
Førstereisgutter på seilskutene ble ofte lurt til å «hente nøkkelen til kjølsvinet» i den tro at det var en gris om bord.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.