karyopse

Frølagringsproteiner er fra gammelt av klassifisert ut fra deres løselighet i vann (albuminer), saltløsning (globuliner), alkaliløsning (gluteliner) og 70 prosent etanol (prolaminer). Tidlig i frø- og embryoutviklingen er endospermen (frøhvite) hvit og melkeaktig. Etter hvert under frøutviklingen skjer det cellularisering og endospermen dør ved programmert celledød (apoptose).

Frøskall, aleuronlag og embryo selges som fiberrikt kli og fjernes fra endospermen når det skal lages hvitt mel (polering). Ved poleringen blir de delene som inneholder mest protein, mineraler og vitaminer fjernet fra frøet.

Embryoet, som ved spiring danner en frøplante (kimplante), har en koleoptile (bladskjede) som beskytter bladanlegget og et rotanlegg med rotapikalt meristem dekket av en beskyttende rotskjede (koleorhiza). Mellom embryo og endospermen ligger det et oppsugings- og absorbsjonsorgan (skutellum) med epitelceller som under frøspiring suger opp den nedbrutte opplagsnæringen fra endospermen. Skutellum tilsvarer utviklingsmessig det andre frøbladet hos de enfrøbladete gras.

Ette at det tørre frøet tar opp vann (imbibering) vil plantehormonet gibberellin utskilt fra embryo gi syntese av flere enzymer som bryter ned opplagsnæringen i frøet. Enzymet beta-glukanase bryter først ned celleveggene i endospermen bestående av betaglukan. Deretter vil alfa-amylase og beta-amylase dele opp stivelse til sukker, og proteaser degraderer lagringsproteiner til peptider og aminosyrer, som gir vekst i den unge frøplanten inntil den får dannet blad og startet fotosyntesen.

• spiring
• frø