Vorstehhund, hunderase klassifisert som stående fuglehund, men brukes også som vannapportør og hårviltjeger; i Norge dessuten som trekkhund. Finnes i tre hårlagsvarieteter, som hver opprinnelig hadde noe forskjellig bakgrunn. Langhåret vorstehhund er etterkommer fra wachtelhunder og blanding av forskjellige spaniels og settere. Strihåret vorstehhund oppstod ved krysning av strihårede tyske bracker og fransk-belgisk-hollandske strihårede fuglehunder. Korthåret vorstehhund er resultat av krysning av korthårede tyske bracker med tunge spanske pointere, senere tilsatt edlere britiske pointere. Fra 1700-tallet av ble vorstehhunden utsatt for stadig vekslende avlsmål; det tok derfor lang tid å få rasen typemessig konsolidert. Virkelig orden på avlsbestrebelsene ble det først i begynnelsen av 1900-tallet.

Rektangulær, kraftig, men edel; mankehøyde for tisper 56–63 cm, for hannhunder 60–67 cm (innen disse grensene varierer idealhøyden litt for de forskjellige hårlagsvarieteter); tørt, middels langt hode, svakt hvelvet skalletak, tydelig, men ikke skarp stopp, kraftig, forholdsvis lang snute med litt konveks neserygg, mørkt brune øyne, middels store, høyt og bredt ansatte, hengende ører; kort, høyt ansatt, vannrett båret hale. Langhåret: kort på hodet, 3–5 cm lang på kroppen, lengre på bryst, buk og hale, beheng; strihåret: tett, meget stri, 2–4 cm lang, tilliggende overpels, markerte øyebryn og skjegg; korthåret: kort, tett, tørr, tilliggende pels. Farger: brun med eller uten hvitt, brunskimmel, gråskimmel, hvit med brune tegninger; hos kort- og strihåret vorstehhund finnes også svart i samme mønster som brunt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.